Foto: Roar Hagen

Kommentar

Xi frykter politisk smitte

Alt som kan forstyrre status quo er farlig for autoritære regimer. Den politiske smitten fra coronaviruset har infisert president Xi Jinpings lederskap.

I Kina er det registrert 60.000 syke og 1355 dødsfall. Bare på ett døgn ble det meldt om 242 dødsfall ved epidemiens episenter i delstaten Hubei. Epidemien kan få begrenset utbredelse, eller den kan utvikle seg til en global pandemi. Ingen kjenner det videre forløp.

Det er blitt maktpåliggende for Xi å bruke alle ressurser for å bekjempe epidemien. Hvis kineserne mener at myndighetene er en del av problemet, og ikke er en del av løsningen, får Xi et alvorlig problem.

Presidenten kalles jo “lederen for alt”. Da har han også ansvaret for alt. Epidemien er blitt Xis største utfordring.

les også

Kina tok i bruk ny diagnostisering: Kraftig økning i virusdøde

Elendig strategi

I et strengt sentralstyrt ettpartisystem, som det kinesiske, at det en fare for at den første reaksjonen i en krise vil være å holde munn og kneble varslere. Lokale partiledere tør ikke melde inn dårlige nyheter. Hva om de tar feil. Det er tryggere å sensurere enn å informere.

Det er en elendig strategi i møte med en alvorlig trussel mot folkehelsen, hvor det handler om å gi hurtig og korrekt informasjon. Når situasjonen kommer ut av kontroll, slik som det skjedde i storbyen Wuhan i Hubei, vil folk anklage myndighetene for ikke å ha handlet i tide. De vil miste tillit til de som styrer.

Martyren er den unge legen Li Wenliang (34) som i slutten av desember forsøkte å varsle overordnede og kolleger, men i stedet ble innbrakt til politiet og anklaget for ryktespredning og ulovlig adferd. Flere uker gikk uten at myndighetene informerte eller innførte tiltak.

«Sangen til sinte menn»

Li ble selv syk og døde. I populære sosiale medier som Weibo ble det lagt ut bilder av Li. Mange delte også en sang fra musicalen Les Misérables: “Kan du høre folket synge, synge sangen til sinte menn.” Den samme sangen hørte jeg i gatene i Hongkong i 2014 i demonstrasjoner for demokrati. Dette var forløperen til den store protestbevegelsen i 2019. Regimet i folkerepublikken frykter folkets sinne

les også

Ambassadør om virus-varsler: – Kunne raskt ha skapt frykt

Yuan Yang i Financial Times minner om at under Sars-epidemien i 2003 var bare seks prosent av Kinas befolkning på Internett. Nå er det nesten 60 prosent. På populære WeChat florerer det med meldinger om coronaviruset. Noe er feilinformasjon og spekulasjoner. Noe er råd som ikke gir beskyttelse mot viruset. Men det finnes også uavhengige rapporter fra de hardest rammede områdene.

Til tross for den omfattende sensuren av sosiale media har ikke de statskontrollerte mediene lenger full kontroll over informasjonen. Emneknagger som “jegvilhaytringsfrihet” blir raskt fjernet, men ikke all kritikk stanses. Kanskje ønsker partiet å lette litt på trykket, så lenge misnøyen ikke retter seg mot den øverste ledelse

les også

Hemmelighold i Kina ved starten av corona-utbruddet: – En farlig strategi

Da myndighetene omsider reagerte var tiltakene storstilte og dramatiske. Xi erklærte “folkets krig” mot viruset. Titalls millioner av kinesere ble holdt isolert i de hardest rammede områdene. Provisoriske sykehus ble raskt oppført. Ordren kom fra høyeste hold og parti- og statsapparat ble mobilisert. Vi ser hvilke enorme ressurser Kina rår over. Nå handler det om at regimet vil vise sin egen befolkning og omverdenen at de kan håndtere en krise av dette omfang.

Ingen vet

President Xi fortalte politbyråets stående komité at de vil vinne kampen mot viruset. Dette er et demon som må bekjempes. I en telefonsamtale med den amerikanske presidenten sa Xi, ifølge Donald Trump, at han trodde viruset kan forsvinne i april.

les også

Kraftig økning i antall virusdøde – provinsleder sparket

Men ingen vet. Vi vet er at et virus ikke stanses på grensen. Det er allerede registrert tilfeller i en lang rekke land. Bare timer etter at Xi hadde erklært at strenge restriksjoner hadde gitt positive resultater kom meldingen om et rekordhøyt antall nye pasienter i Hubei. Noe kan skyldes at det tas i bruke nye diagnosemetoder.

Xis høye ambisjoner om å gjøre Kina verdensledende har de siste årene støtt på store hindringer. Den langvarige handelskrigen med USA og demokrati-demonstrasjonene i Hongkong har vært krevende å håndtere. En epidemi kan bli verre. Nå handler det om forholdet mellom parti og folk.

Finner syndebukker

Epidemien kan utløse protester som forstyrrer den sosial harmoni. Den kan også hemme Kinas økonomiske vekst. Partiet trenger stabil velstandsøkning for å unngå indre uro. Det gjelder derfor snarest mulig å begrense de menneskelige, økonomiske og politiske konsekvensene av virusutbruddet.

les også

Frykter du at du er corona-smittet? Ikke oppsøk lege

Ingen betviler i dag Kina evne og vilje, men oppgaven ville vært enklere hvis myndighetene hadde handlet tidligere. Det skyldes en systemfeil. Professor Daniel Mattingly ved Yale-universitetet skriver i Foreign Policy at utbruddet har lagt åpent noen av de mest dysfunksjonelle sider ved Kommunistpartiets politiske system.

-Når det gjelder saker som matsikkerhet og offisiell korrupsjon har partiets system for politiske forfremmelser oppmuntret lokale tjenestemenn til å holde dårlige nyheter skjult, skriver han. Når titusener blir syke lar det seg ikke skjule.

Siden 2013 har Kinas ledelse forsterket maktsentralisering, skapt frykt i lavere lag av partiapparatet og slått hardere ned på de minste tegn til dissens. Når kritikken mot hemmelighold kommer reagerer partiet på vanlig måte, ved å finne syndebukker. I går fikk den lokale partiledelsen sparken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder