Ifølge SSB deltok en av tre mellom 20 og 24 år ikke ved forrige valg. Maren Olava Ask Hütt skriver om hvorfor, i dette innlegget i debattserien for unge «25 under25».

Debatt

Maren (22): – Snakk om noe annet enn bompenger!

Hadde debatten inn mot valget handlet om noe mer avgjørende for unge enn bompenger, hadde det kanskje vært lettere å kjenne på nødvendigheten for å stemme, skriver Maren Olava Ask Hütt.

Maren Olava Ask Hütt (22), student i Oslo

Unge er mer engasjerte enn noen gang, men likevel stemmer vi ikke ved valg. Hvorfor er det sånn?

Bompenger og eiendomsskatt. Det første jeg ser når jeg står opp, og det siste jeg ser før jeg legger meg. Hvem som er for, og hvem som er imot. Det debatteres, menes og publiseres. Sikkert veldig viktig, men jeg kjører ikke bil og jeg eier ikke bolig. Jeg bryr meg ikke. Scroller videre.

Eiendomsskatt er et tema langt over hodene på en generasjon som sliter med å i det hele tatt komme seg inn på boligmarkedet. Både partiene og mediene er med på å forme valget og hvilke saker som blir avgjørende. Når disse sakene blir helt fjerne for unge, føles heller ikke valget viktig for oss. Det første og kanskje største problemet er at kommunikasjonen rundt valget ikke treffer.

Partiprogrammer og flygeblader deles ut på stands, legges i postkasser eller overleveres ved dørbank. I tillegg deler partiene ut juggel ingen kommer til å bruke, i håp om at et par solbriller med logo eller smakløse drops kan være med på å overbevise.

I en hverdag hvor unge er vant til å være konstant underholdt kjemper partiene om oppmerksomheten vår. For å nå oss prøver de å snakke «ungdommens språk», gjennom memes og spill-referanser, og da føles det ikke som vi blir tatt på alvor. Når Høyre prøver seg på Area 51-referanser, er det å storme valglokalene det siste jeg har lyst til. Det føles som at grandtanten min nettopp har sagt «LOL» i familieselskapet, for å vise at hun fremdeles henger med. Denne måten å kommunisere til yngre på fordummer oss, og tar politikken vekk fra valget. Partipolitikk burde ikke handle om hvem som har mest lættis referanser, men hvem som får gjennombrudd for sakene de går til valg på.

Også er jo alt som har med valg å gjøre ganske kronglete. Særlig hvis man stemmer for første gang, eller bor et annet sted enn man er folkeregistrert, slik unge ofte gjør.

les også

«25 under 25»: Hvem skal få være forbilder for ungdommene våre?

Hvis jeg er folkeregistrert i hjemkommunen påvirker lokal politikk og lokalvalg hverdagen min svært lite. Jeg kan melde flytting til studiested, og kunne stemme på ting som påvirker meg, men da medfølger det samtidig flere ulemper. Jeg havner for eksempel lenger bak i køen om studentbolig. Hvor tydelig man opplever endringer i hverdagen har mye å si for hvor viktig det føles å stemme. I tillegg er det mange ubesvarte spørsmål.

Kan jeg stemme på studiestedet, selv om jeg er folkeregistrert i et annet sted? Må jeg forhåndsstemme da? Kan jeg sette kryss på lokale politikere om jeg stemmer i en annen by? Hvem er egentlig politikerne på lista? Hvilke partier vil samarbeide med hvem? Er en stemme på ett parti plutselig en stemme på et annet?

Svarene er kanskje bare et google-søk unna, men mellom fulltidsstudier, deltidsjobber, verv, hobbyer, trening og sosialt liv prioriterer ikke unge å finne informasjon og oppsøke valglokaler. Hvorfor kan vi ikke stemme digitalt? 

Når det hele føles som et tiltak dukker jo selvsagt spørsmålet opp: Har det egentlig noe å si?

les også

«25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken

Det føles som om politikerne bare er opptatt av hva de andre ikke gjør. I tillegg dukker det opp skandaler så ofte at vi ikke lenger snakker om det i lunsjen engang. Når det er russiske ruletter og rekedans så ofte at det slutter å sjokkere mister politikken sin troverdighet og posisjon. 

Man kan argumentere for at dette ikke skjer lokalt, men det har egentlig lite å si. Unge i dag leser omtrent ikke lokalavisene, så det er hva som står i riksdekkende media som påvirker valget.

De store mediehusene lanserer valgomater rettet spesifikt mot lokalvalget. Det simplifiserer politikken for folket generelt, og gjør det lett å få veiledning i hva man bør velge. Men når man får opp partiene man er mest enig i, og skal velge mellom dem blir det vanskelig. I én sak føles et parti rett, og i en annen sak et annet.

Differansen mellom partiene føles liten, og et partiprogram viser bare én side av saken. Alle partier er for «positiv utvikling» og «bærekraftig fremtid». Bør det finnes en måte å vise forskjellene tydeligere?

Én stemme kan endre mye i lokalvalg. Vi kan være med på å forandre alt, men det krever at kommunikasjon og mediebildet treffende unge bedre.

Dagordenen påvirker hvor engasjerte unge er. Hadde debatten inn mot valget handlet om noe mer avgjørende for unge enn bompenger, hadde det kanskje vært lettere å kjenne på nødvendigheten for å stemme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder