Kommentar

Den hybride terroristen

Trenger terrorister et politisk eller religiøst motiv for å terrorisere sine omgivelser?

For noen uker siden kapret en 32 år gammel mann en ambulanse i Oslo og startet en villmannsferd gjennom gatene. Han var tungt bevæpnet og før han ble stanset av politiet hadde han kjørt opp på fortauet og skadet flere mennesker.

«Gjerningsmannen har bevisst kjørt bilen opp på fortau for å ramme tilfeldige ofre», fortalte konstituert visepolitimester i Oslo Johan Fredriksen på en pressekonferanse rett etterpå.

Det gikk også rykter om at mannen var høyreekstrem. Så da det ble kjent noen timer senere at mannen virket heller upolitisk, trakk mange et lettelsens sukk. Det var i det minste ikke snakk om terror.

Men er det helt sikkert? Terror betyr «skrekk» eller «frykt», og å «terrorisere» betyr å påføre folk skrekk eller frykt med hensikt. Og det var jo strengt tatt det ambulansedesperadoen gjorde, om man skal tro politiet.

Da jeg ga uttrykk for noe sånt på facebooksiden min, fikk jeg en del motstand. Noen mente at for å kvalifisere terror må handlingene være «politisk eller ideologisk motiverte».

Og det er mulig at jeg ble for insisterende på den semantiske betydningen av terrorbegrepet, men jeg mener likevel at de som krever religiøs eller politisk motivasjon for å kunne kalle det terror, blir alt for snevre.

les også

Mexico: Ni familiemedlemmer drept i blodig angrep

Ta situasjonen i Mexico. I uken som gikk ble ni amerikanske borgere, tre kvinner og seks barn, regelrett slaktet av ukjente menn fra et av de lokale narkotikakartellene. Politiet mener at gjerningsmennene trodde bilene de satt i tilhørte en rivaliserende organisasjon.

Godt over 100.000 mennesker er drept så langt siden denne konflikten, eller disse konfliktene, startet i 2007. Mange av dem som en slags kriminelle «soldater» i krigen. Men mange er også både myndighetspersoner eller «sivilister» som enten er kommet i skuddlinjen, eller som er drept for å true og skremme andre uskyldige til taushet.

Los Zetas-kartellet alene, som opererer i flere Sør og Mellom-Amerikanske land, har stått bak omfattende massakrer på flere hundre mennesker om gangen. Mange av dem fattige flyktninger på vei mot USA som på en eller annen måte har kommet i veien for kartellets handlingsfrihet.

Henrettelser, halshugginger, og mange former for likskjending har bidratt til å disiplinere lokalbefolkningen. Eller kanskje «terrorisere» er et bedre ord? Slik IS terroriserte sivilbefolkningen i de okkuperte områdene i Syria har kartellene tyrannisert uskyldige i Mexico på de mest bestialske måter.

les også

Olivenolje er mafiaens flytende gull

Ikke av politiske, religiøse eller ideologiske årsaker men i ren kamp om markedskontroll for narkotrafikken nordover.

Ikke ulikt slik mafiaen handlet på Sicilia på 1980 og 90-tallet. Riktignok hadde forbrytersyndikatet et uttalt mål om å unngå «sivile tap» og rettet derfor volden mot myndigheter og rivaliserende «familier». Men etter hvert ble også vanlige borgere ofre for voldsherjingene.

Så kanskje man bare kunne føye «kriminelle» til listen over hensikter som må til for å kvalifisere til «terror». Fryktfremkallende handlinger utført med ideologiske, politiske eller kriminelle hensikter.

Men det er vel like fullt ikke hensikten som definerer handlingen. Et drap er et drap, uavhengig av motivet. Hva med en person som terroriserer sine omgivelser av rene sadistiske årsaker. En psykopat som bare nyter å ha makt over andre? Eller, mer nærliggende, en person som har blandede motiver, og som kan skjule sin egentlige drivkraft bak et ferniss av politisk eller religiøs argumentasjon.

les også

Fem personer fulgte Halle-skytingen live på video. Ingen skal ha meldt fra.

Vi vet fortsatt lite om hva som motiverer til å begå massedrap på skoler, arbeidsplasser kjøpesentre eller andre offentlige steder. Til tross for at visse mønstre går igjen, har det vært vanskelig å forske på motivene . Ikke minst fordi svært mange gjerningsmenn enten selv blir drept av politiet eller avslutter massakren ved å ta sitt eget liv.

Slike massakrer på 1990- og det første tiåret etter årtusenskiftet hadde en tendens til å bli avskrevet som en form for meningsløs og «ond» nihilisme uten noe klart motiv, eller en psykiatrisk kortslutning som ender i drapsorgie.

De siste årene har vi sett flere eksempler på at massedrapsmenn har distribuert forskjellige former for egenerklæringer før massakrene. Mest omfattende med 22. juli-terroristens «manifest» på halvannet tusen sider. Andre ganger mer kryptiske meldinger på nettfora og i postinger på sosiale medier.

Hvor mange linjer må man legge igjen før det kvalifiserer som ideologisk hensikt? Og hvor psykisk stabil må en person være for å kunne kalles terrorist? Diagnoser og ideologi flyter om hverandre, og vil bli vanskeligere å holde strengt adskilt i fremtidige terrorhandlinger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder