KLIMA-AVGIFTER: Klimaopprøret gir nå sterkere brytninger i klimadebatten. Det er nok bra. Men vi må unngå at store deler av befolkningen opplever at de er taperne i omstillingen, skriver Marius Holm. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX

Debatt

Avgiften alle vil elske!

CO2-avgiften bør tredobles, men pengene bør gå tilbake til deg. Hvis det blir dyrere å forurense, lønner det seg å forurense mindre.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

MARIUS HOLM, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero

Det gjelder oss alle, og det gjelder næringslivet. Vi bør øke CO2-avgiften kraftig, men gi pengene tilbake, slik at verken familienes kjøpekraft eller næringslivets konkurransekraft svekkes. 

Bølgen av klimaengasjement har truffet Norge, og både innbyggere og næringsliv roper etter handling. Spør en hva slags handling, spriker rådene. Foreslår en økt dose av det mest effektive virkemiddelet, nemlig å gjøre det dyrere å forurense, spriker rådene mindre. Tvert imot, svaret er unisont nei, fulgt av advarsler mot å «tyne vanlige folk og bedrifter med avgifter uten effekt». Argumentene har til dels noe for seg. I den grad statsbudsjettet for 2020 bringer oss nærmere klimamålet for 2030, er det neppe Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften med 8-10 øre per liter drivstoff som har æren for det. Men hva om vi gradvis tredobler avgiften, og gir pengene tilbake? 

FOR ØKNING: – Vi bør øke CO2-avgiften kraftig, men gi pengene tilbake, slik at verken familienes kjøpekraft eller næringslivets konkurransekraft svekkes, skriver Marius Holm. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Hvis den generelle CO2-avgiften over noen år tredobles fra regjeringens forslag på 1,45 øre per liter diesel, til drøye fire kroner, vil økningen bringe omkring 25-30 milliarder friske kroner inn i kassa. Virkningen blir dobbel: Bruk av fossil energi i Norge blir 25-30 milliarder dyrere per år, noe som i seg selv kan utløse investeringer i klimatiltak på det seks-dobbelte. Det bringer klima inn i alle regnestykker, og påvirker alle beslutninger. I tillegg gir vi pengene tilbake på en måte som jevner ut fordelingseffekten i husholdningene, og støtter opp om investeringer i næringslivet. La oss regne litt på dette: 

Av samlede avgiftsinnbetalinger på 25-30 milliarder kroner, vil ca 6 milliarder komme fra personbiler, 10 milliarder fra olje og gassnæringen, og snaut 14 milliarder fra nyttetransport, anleggsmaskiner og traktorer, innenlands luftfart, sjøfart og fiske. Fastlandsindustrien har avgift på mindre utslipp som er utenfor kvotesystemet, og vil bidra med omkring en milliard. 

Inntektene fra avgiftsøkningen kan fordeles på mange måter, men formålet bør være todelt: Kompensere husholdningene for økte kostnader, og stimulere omstilling i næringslivet. Hvis vi deler inntektene fra personbiler likt på alle nordmenn, vil det gi hver innbygger en drøy tusenlapp i året. For en familie på fire med en dieselbil og godt over gjennomsnittlig kjørelengde, vil klimabelønningen utgjøre drøyt 4000 kroner, omtrent like mye som avgiftsøkningen koster dem på et år. Familiens kjøpekraft er uendret, men incentivet til å gå over til elbil er kraftig forsterket. For familier med lite penger på bok, kan stimulans til rimelig leasing av elbiler gjøre overgangen ganske smertefri, samtidig som prisene på gode, brukte elbiler nå begynner å falle. 

Vi kan også la en liten andel av næringslivets avgiftsinnbetaling gå til husholdningene, som uansett betaler mye av regningen for dyrere varetransport når det kommer til stykket. Vi kan velge løsninger der også en familie med to dieselbiler går i null, uten at familiens besparelse ved å kutte utslipp blir noe mindre av den grunn. Fordelingen kan også differensieres på kommunenivå, om vi ønsker å la pengene bli i bygda, og unngå at den lavtlønte renholderen på Hamar sykehus sender penger til Oslo (hører du, Trygve Slagsvold Vedum?).

Avgiftsinnbetalinger fra for eksempel landbruk kan dessuten gå tilbake til jordbruksoppgjøret, mens proveny fra offentlig sektors innbetaling går tilbake til kommune, etater og kollektivselskaper. Slik unngår vi at klimapolitikken griper for mye i inn andre politiske mål. 

Resten av avgiftsinntektene bør overføres til Enova, som gir støtte til omstilling. Ikke bare til store bedrifter som løfter store teknologiprosjekt, men til alt fra enkeltmannsforetak med en lastebil eller gravemaskin, til konkurranseutsatte produksjonsbedrifter som må investere i elektrisk drift. 

Enovas vellykkede varebilstøtte, som gir 50000 kroner per store elektriske varebil som selges, kan videreføres, forlenges, og tjene som modell for andre områder. En varebil som kjører mye, vil stå overfor en avgiftsøkning på 10000 kroner i året. Det dekker renter og avskrivninger på deler av merkostnaden med elektrisk varebil. Reduserte energikostnader, bompengerabatt og Enova-støtte dekker resten. Det gjør overgangen lønnsom. Lignende ordninger bør komme for lastebil. Der er tallene større, men matematikken den samme, enten lastebilen skal gå på biogass, batteri eller hydrogen. 

De to klimaforlikene vi har hatt i Stortinget siden 2008 har gitt relativt stor politisk konsensus, men mindre handling. Klimaopprøret gir nå sterkere brytninger i klimadebatten. Det er nok bra.

Men vi må unngå at store deler av befolkningen opplever at de er taperne i omstillingen.

Det handler om trygghet, velferd og muligheter. Trygghet for jobb, at regningene ikke vokser mer enn lønna, at man kan leve livet slik man ønsker. Blant klimadebattens konflikter, står avgifter sentralt. Hvis den jevne familie og bedrift opplever at avgiften virker, at det lønner seg å velge bort fossil energi, men uten at kjøpekraften inndras, tror jeg vi kommer et stykke på vei. 

Les også

  1. Guide og prisundersøkelse: Så mye koster det å bruke bildeling

    Bildeling er et «bilhold» som er i ferd med å ta av. VG har sjekket de ulike aktørene og gir deg oversikt over tilbudene.
    Pluss content
  2. Nei til norske særskatter

    Grunnrenteskatt er ikke til å leve med for havbruksnæringen

Mer om

  1. CO2
  2. avgift
  3. Elbil
  4. Næringsliv
  5. Omstilling
  6. Trygve Slagsvold Vedum
  7. Enova

Flere artikler

  1. Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt

  2. Regjeringen verner bilister etter økt CO₂-avgift

  3. Svarer LO-lederen: – LO er nyradikalisert

  4. Pluss content

    Ny stor oversikt: Disse bilene er billigst å eie

  5. Abid Raja om de rødgrønne partiene: – De foretrekker alenegang fremfor samarbeid

Fra andre aviser

  1. De satser grønt og sparer penger

    Fædrelandsvennen
  2. Senterungdommen og tidligere Sp-minister ber Sp gå inn for dyrere bensin

    Aftenposten
  3. Kan avgiften på bensin skrus opp hvis folk får klimabonus tilbake?

    Aftenposten
  4. SSB: Klimakutt kan koste husholdninger og selskaper 7,6 milliarder kroner i 2030

    Bergens Tidende
  5. «Er det en lekkasje, vil jeg heller redde verdier for 300.000 enn å tenke på P-bot»

    Aftenposten
  6. Byrådet vil innføre nye avgifter for bensin- og dieselbiler fra 2021

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no