TAXI-TRØBBEL: Næringsminister Torbjørn Røe-Isaksen varslet denne uken at taksameterets tid snart kan være over. Det vekker reaksjoner. Foto: Stian Lysberg Solum

Debatt

Regjeringen Solberg bagatelliserer taksameterets betydning i drosjebiler

Regjeringens forslag om å erstatte taksameter med app samtidig med frislipp og ingen sentraltilknytning vil medføre at samfunnsbidraget fra drosjenæringen erstattes med skattesvik, trygdejuks, hvitvasking og annen arbeidslivskriminalitet. Ønsker man virkelig det i dagens Norge?

JARLE KANARIS, styreleder i Bytaxi.

I VG 19. april kan vi lese at Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar app-grep for å gi deg lavere taxi-pris. Isaksen sier at norske «taxipriser er for høye», og at dagens taksameter-system kan bli erstattet av apper neste år. «Vi mener apper er fremtiden og at det vil kunne gi lavere kostnader og priser», sier Isaksen.

Problemet til næringsministeren er at det ikke finnes forskning eller erfaring fra inn- og utland som underbygger hans påstand.

Videre må regjeringens forslag om app som alternativ til taksametre ses i sammenheng med regjeringens omfattende forslag om endringer i drosjereguleringen med frislipp av løyver og ingen krav om sentraltilknytning mv. fra 1. juli 2020.

les også

Isaksen tar app-grep for å gi deg lavere taxi-pris

KRITISK: Jarle Kanaris er styreleder i Bytaxi.

Forsker Jørgen Aarhaug fra Transportøkonomisk institutt (TØI) er trolig en av dem som har best oversikt over hvilke virkninger alternative drosjereguleringer har i forskjellige markeder i inn- og utland. Han har tidligere kritisert flere deler av Samferdselsdepartementets forslag til ny regulering.

TØI og Aarhaug har nylig levert en rapport som ser på drosjeregulering i norske byer. Oppsummerte funn fra utredningen er bl.a. at det er «lite grunnlag for priskonkurranse for turer praiet på gate eller holdeplass, og at dette peker i retning av at kundene er bedre tjent med at det innføres maksimalpriser i disse delmarkedene.»

Det regjeringen og Isaksen ikke tar innover seg er at drosjemarkedene består av flere ulike delmarkeder som ikke kan løses ved frislipp eller app. Drosjemarkedet kan enkelt deles inn i tre delmarkeder: (i) Gate- og holdeplassmarkedet, (ii) bestillingsmarkedet og (iii) kontraktmarkedet. De største utfordringene er knyttet til praiinger fra gate og holdeplass. Disse turene går særlig fra trafikknutepunkt som jernbanestasjoner, flyplasser, båtterminaler og sentrumsområder.

Gate- og holdeplassmarkedet utgjør over 50 prosent av alle drosjeturene i Oslo og omsetningen er på over én milliard kroner. Omtrent 10-12 prosent er kontanter. Dette gjør at en samlet regulering av alle delmarkedene vil bestå av en rekke avveininger. Det som er det beste for kundene som praier en drosje fra gata- eller en holdeplass i sentrum er ikke nødvendigvis det beste for en som kjøper drosjetjenester på kontrakt eller bestilling. Regjeringen har ikke belyst eller hensyntatt disse utfordringene i sitt høringsnotat. Dette forsterker vår bekymring for den manglende synliggjøringen av konsekvensene som regjeringens endringsforslag vil føre med seg.

les også

Kunnskapsbasert politikk – også for taxi!

Taksameteret har en viktig funksjon for korrekt beregning av skatter og avgifter mv. Samfunnet har gjennom flere år laget nye og strengere regler til taksameter for å rydde opp i skattesvik(t). Dette har man i stor grad lykkes med. De nasjonale taksameterkravene sentraler og løyvehavere må følge er hjemlet i EUs Måleinstrumentdirektiv (direktiv 2014/32/EU, også omtalt som «MID»), som Norge er forpliktet til å etterleve dersom pris skal beregnes etter tid og distanse.

Det er ikke anledning for Norge å regulere dette nasjonalt på andre måter. Noe Finland også konkluderte med når de deregulerte i fjor. I Danmark er det fortsatt krav om taksameter i drosjebiler. Vedtar Norge regler i strid med MID-direktivet vil dette kunne bli klaget inn til ESA.

les også

Tiltak mot taxijuks

Drosjenæringen er ikke delingsøkonomi slik regjeringen hevder, men næringsvirksomhet. Næringen omsatte for litt over 7,9 mrd. kroner i 2017, og la til rette for 3,8 mrd. kroner i verdiskapning. Ansatte i drosjenæringen er på omtrent 12.700 årsverk. Næringen bidro med 2,53 mrd. kroner i direkte og indirekte skatter og avgifter. Dette kan finansiere enten (i) 3526 årsverk politibetjenter, eller (ii) 3550 lektorer, eller (iii) 4134 årsverk ambulansepersonell.

Når det gjelder ulovligheter knyttet til persontransport har Norsk Øko-Forum (NØF) kommentert dette i sitt høringssvar til Samferdselsdepartementet. NØF organiserer mer enn tusen medlemmer fra Skatteetaten, politi- og påtalemyndighet, tolletaten, NAV, Arbeidstilsynet og ansatte i anti-hvitvaskingsenheter innen bank og forsikring.

les også

Drosjesjåfører sitter ikke på Lorry

NØF uttaler at de er svært bekymret for at de foreslåtte endringene om å liberalisere drosjenæringen vil kunne medføre økt risiko for omfattende skattesvik(t) i næringen, særlig fordi skattemyndighetenes mulighet for kontroll i næringen blir betydelig redusert. NØF viser også til at den forslåtte liberaliseringen vil reversere og sette drosjenæringen tilbake der de var med en svart og ukontrollerbar bransje.

Regjeringens forslag om å erstatte taksameter med app samtidig med frislipp og ingen sentraltilknytning vil medføre at samfunnsbidraget fra drosjenæringen erstattes med skattesvik(t), trygdejuks, hvitvasking og annen arbeidslivskriminalitet. Ønsker man virkelig det i dagens Norge? 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder