Leder

Leder 1. mai: Det tredelte døgnet

Einar Gerhardsen taler på Youngstorget, 1. mai 1962. Foto: Scanpix

Den hundre år gamle åttetimersdagen er en av de viktigste reformene i norsk historie og grunnlaget for den norske modellen.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Artikkelen er over ett år gammel

For drøyt to hundre år siden formulerte den britiske tekstilfabrikanten, filantropen, spiritisten (!), sosialreformatoren og utopiske sosialisten Robert Owen, ideen om det perfekte døgnet for alle moderne mennesker. Et døgn som var delt i tre: Åtte timers søvn. Åtte timers arbeid. Åtte timers rekreasjon. Utopisk var det rette ordet. Den industrielle revolusjonen i Owens hjemland sto i full flor.

Menn, kvinner og barn jobbet opptil 16 timer i døgnet, seks dager i uken. Det tok rundt regnet hundre år før Owens fremtidsfantasi ble lovregulert arbeidstid i Europa.

Ikke bare den norske, men hele den skandinaviske arbeiderbevegelsen ble tuftet på åttetimersdagen. Det var hovedkravet under den første 1. mai-markeringen i Kristiania i 1890 og den viktigste saken for arbeiderbevegelsen. Og etter nesten 30 års kamp ble kravet lovfestet normalarbeidsdag i Norge. Det er hundre år siden i år.

les også

DEBATT: Vi trenger fremdeles 1.mai!

Det er viktig å forstå at åttetimersdagen var mer enn bare et krav om rettigheter. Selve ideen bak, om arbeidstageres behov for rekreasjon, er et premiss for det demokratiske samfunn slik vi kjenner det i dag. Overskuddet som tredelingen av døgnet gir, har dannet grunnlaget for at arbeidstagere kan jobbe politisk, forbedre sine levevilkår og viderekvalifisere seg for andre, større og bedre betalte oppgaver. «Fremtiden hører de folk til, som kan møte opp i verdenskonkurransen med en faglig og kulturelt høitstående arbeiderstand», skrev komiteen i sin innstilling til Stortinget.

HOLDES I HEVD: Ap-leder Jonas Gahr Støre etter sin 1. mai-tale i 2017. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Åttetimersdagen ga flertallet av befolkningen et enormt løft som har gjort det mulig for hver nye generasjon å sørge for at den neste kan gjøre det litt bedre. I vårt naboland Sovjetunionen ble åttetimersdagen innført ved væpnet revolusjon i 1917. I Norge ble det gjennomført etter langvarig demokratisk politisk press og forhandlinger nesten ti år før den første Arbeiderpartiregjeringen kom til makten.

Det sier noe om styrken til den norske arbeiderbevegelsen, men også om det norske samarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstager og staten, som er blitt kalt for «den norske modellen». Gratulerer med dagen til alle tre.

Mer om

  1. 1. mai
  2. Arbeidsliv
  3. Leder

Flere artikler

  1. Lenin og den moderne velferdsstatens gjennombrudd

  2. Rødt-landsmøtet på 1–2–3

  3. LO på EØS-villspor

  4. Verdens Gang

  5. Vi skal skape jobber og kutte utslipp

Fra andre aviser

  1. LO skal ikke være politisk nøytral

    Fædrelandsvennen
  2. Anita Krohn Traaseth: Som arbeidstager har jeg aldri betalt en fagforeningskontingent

    Aftenposten
  3. Rødts farlige romantisering

    Aftenposten
  4. For hundre år siden beslagla staten keiserens slott. Nå vil arvingene ha dem tilbake.

    Aftenposten
  5. Rødt i flyten vil rydde i krøkkete formuleringer

    Aftenposten
  6. Er ubetalt ferie et nytt brudd på EØS-avtalen?

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder