Foto: Roar Hagen

Kommentar

Trump trenger en triumf

Det mest positive man kan si om Donald Trumps utenrikspolitikk er at han ikke har startet en ny krig. Ennå. I stedet har han startet handelskriger.

les også

Trump advarer Kina: – Kan bli langt verre senere

Økonomi, ikke utenrikspolitikk, avgjør som regel presidentvalg. Veksten i amerikansk økonomi er solid og Trump satser alt på at velgerne neste år gir ham æren for de gode tider. Trump trenger en triumf i forhandlingene om en ny omfattende handelsavtale med Kina.

For bare vel en uke siden så det lyst ut. Skissen til en traktat var klar. Snart skulle presidentene Donald Trump og Xi Jinping erklære fred etter en bitter og kostbar handelskrig. Men fredag økte Trump tollen på kinesisk import fra 10 til 25 prosent, angivelig fordi Xi i ellevte time ville reforhandle deler av avtaleteksten. Et forsøk i 11. time på å redde en avtale mislyktes. Nå trappes handelskrigen opp.

Dette er den store prøven på Trumps enestående forhandlingskunst, slik han beskriver den i sin bok “Avtalens kunst”. Som en selvutnevnt mester i forhandlinger har han til gode å vise varige resultater i internasjonal politikk. Han er bedre til å rive i stykker avtaler enn til å skrive nye.

les også

Bush-etikksjef til VG: Derfor må Trump stilles for riksrett

Trump er riktignok den første sittende president som møter Nord-Koreas diktator, men forhandlingene har siden kollapset. Kim Jong-un har ikke kvittet seg med et eneste atomvåpen og testingen av raketter er gjenopptatt.

Trump sa opp den internasjonale atomavtalen med Iran, som er den viktigste ikkespredningsavtale på flere tiår. Det er ikke blitt nye forhandlinger og nå sier Iran at de ikke lenger vil etterleve sentrale deler av avtalen.

USA har i lengre tid brukt diplomatisk og økonomisk press for å fremskynde et regimeskifte i Venezuela. Det har hittil ikke skjedd.

Trump garanterte at den mye omtalte grensemuren mot Mexico skulle betales av meksikanerne. De har ikke betalt én peso.

På plussiden har Trump fremforhandlet en ny handelsavtale med Canada og Mexico. Den nye avtalen (USMCA)minner mistenkelig om den gamle (NAFTA), som Trump kalte en katastrofe. Og USMCA er ennå ikke ratifisert av Kongressen.

Kalifatet til den såkalte islamske stat (IS) er blitt beseiret på hans vakt, men den internasjonale koalisjonen mot IS ble dannet før Trump. Og trusselen fra IS består.

les også

Kina svarer på Trumps tolløkning

Han har erstatter frihandel med økonomisk nasjonalisme. Trump fant ikke på slagordet “Amerika først”. Den første presidenten som tok i det i bruk var Warren G. Harding, som var president fra 1921-23. Amerika først betyr i praksis at USA går alene. Trump innfører straffetoll mot allierte, med begrunnelse av at import av stål og aluminium fra Canada og Europa er en trussel mot nasjonens sikkerhet.

Trump trakk USA fra klimaavtalen og fra atomavtalen med Iran. Han trakk USA ut av Trans-Pacific Partnership (TPP), en foreslått handelsavtale mellom nasjoner ved Stillehavet. I handelsforhandlingene med Kina kunne Trump sittet på samme side av bordet som europeiske allierte. De har felles interesser i å oppnå en mer rettferdig handel. Det handler om å oppnår større markedsadgang, bedre beskyttelse av opphavsrettigheter og konkurranse på like vilkår.

Men det passer ikke Trump. President Harding fastslo at USA aldri kunne delta i varige militære eller politiske allianser med andre land. Han la høye avgifter på importvarer, slik Trump også gjør.

les også

Trump ber om tolløkning på gjenværende kinesiske varer

Donald Trump sier at med ham som president blir USA igjen respektert i verden. Respekt er ikke det samme som popularitet, men internasjonale målinger fra Gallup og Pew viser at USAs anseelse har falt som en stein i de fleste land etter at Trump overtok. Fallet er størst i vesteuropeiske land som tradisjonelt har vært USAs nærmeste allierte.

Det eneste som teller i november neste år er imidlertid hva amerikanerne synes om Trump. Et gjennomsnitt av målinger i USA viser at 45 prosent synes presidenten gjør en god jobb. En sterk økonomi er hans beste argument for å bli gjenvalgt.

USA har i tiårene etter andre verdenskrig vært ledende i å utforme og opprettholde en friere verdenshandel, basert på institusjoner med regler som gjelder for alle og med mekanismer for mekling. Det var i USAs interesse. Nå mener Trump at dette ikke lenger fungerer til USAs fordel.

Mens forhandlingene pågikk med Kina tvitret Trump at alternativet til en avtale, høyere tollmurer, er mye bedre fordi det gjør USA mye sterkere. Men USA ble verdens største økonomi på grunn av globalisering og frihandel, og ikke ved å stenge seg inne. Og det fantes et større perspektiv, frihandel mellom nasjoner skulle virke fredsskapende og spre demokratisering.

Om ikke dette er Trumps agenda er en Kina-avtale likevel viktig for ham, med tanke på å bli gjenvalgt neste år. Når USA øker tollsatsene gjør Kina det samme. Velgere i delstater Trump trenger å vinne er blant de som kan bli sittende med regningen. De er bønder, industriarbeidere og forbrukere. Tollmurer gir høyere priser i butikkene og skaper problemer for eksportnæringer. Det er på tide å vise at han er den store forhandler som han hevder å være.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder