UTFORDRER DEMOKRATIET: Britenes ferske statsminister Boris Johnson har bedt dronning Elizabeth suspendere parlamentet.

UTFORDRER DEMOKRATIET: Britenes ferske statsminister Boris Johnson har bedt dronning Elizabeth suspendere parlamentet. Foto: Victoria Jones / PA Wire

Kommentar

Statskupp?

Er Boris Johnson i ferd med å begå statskupp, eller politisk selvmord?

Nyheten om at Storbritannias ferske statsminister vil suspendere parlamentet i minst en måned for å hindre at et flertall av representantene stopper en såkalt hard brexit, utløste akutt pund-fall på valutabørsene.

Sannsynligheten for at britene krasjer ut av EU uten en avtale er brått blitt større, noe markedene reagerte på umiddelbart. Med god grunn.

Rapporter fra alt fra banker og investeringsselskaper til regjeringens eget finansdepartement, samt Bank of England, er entydige i sine vurderinger av brexit-konsekvensene: Uten avtale vil britisk økonomi rammes hardt. Det vil til syvende og sist ramme folk flest.

les også

Boris Johnson vil oppløse Parlamentet

Boris Johnsons såkalte prorogasjon, en midlertidig nedstenging av nasjonalforsamlingen (som i dette tilfellet ikke må forveksles med formell oppløsning), har likevel implikasjoner langt utover det økonomiske.

Det er, for å si det forsiktig, en høyst uvanlig handling i et demokrati som det britiske.

At en statsleder tar grep for fysisk å forhindre at parlamentarikerne gjør det de er valgt av folket til å gjøre – å vedta lover – kalles gjerne statskupp. En regjeringssjef som på dette vis gir seg selv makt over nasjonalforsamlingen slik at den må danse etter hans pipe, kalles diktator.

les også

Boris Johnsons dristige prosjekt

At dette skjer i hjemlandet til «Alle parlamenters mor», som den tradisjonsrike britiske folkeforsamlingen kalles, gjør Johnsons beslutning oppsiktsvekkende.

Det er likevel en viss forskjell på Oliver Cromwell, lavadelsmannen som kappet hodet av kong Karl i 1649 og innsatte seg selv som britenes Lord Protector, og levemannen Boris Johnson. For selv om hans kritikere, både i og utenfor eget parti, krasst fordømmer hans forsøk på maktovertakelse, kan han i henhold til britisk statsskikk – antakelig – gjøre det på denne måten. Uten at det et øyeblikk gjør dette mindre drøyt.

les også

Kan bli felt av sine egne

Handlingen avslører desperasjon i Downing Street, men den viser også at Boris Johnson mente alvor med å bringe inn sin egen «Steve Bannon»-figur i statsministerboligen.

Dominic Cummings, strategen bak hele brexit-kampanjen, ble til sjokkerte gisp fra ærverdige konservative politikere i Torypartiet, utnevnt til statsministerens nærmeste rådgiver. At han ikke akkurat drives av «sanning i all si ferd», som det heter i salmen, eller plages av politiske skrupler, er det britiske etablissementet blitt smertelig klar over. Få lurer på hvor ideen om å sette de folkevalgte ut av spill egentlig kommer fra.

les også

The identity, stupid

Ettersom det er et klart flertall i parlamentet mot at Storbritannia går ut av EU i slutten av oktober uten noen avtale med unionen, risikerer Boris Johnson at han må be Brussel om ny utsettelse av utmeldingen. Det vil være en ydmykelse som rimelig sikkert vil koste ham hans politiske liv. Det kan det han gjør nå også føre til. Men det gir ham mer tid til å forberede bruddet med EU, og det gir parlamentet mindre tid til å fatte lover som kan stoppe ham.

les også

Boris får 100 dager

Dessuten gir det opposisjonen – og, ikke minst – motstanderne i statsministerens eget Toryparti, innskrenket mulighet til å felle ham. De kreftene var sterke før, og sterkere er de blitt nå som Boris Johnson har vist at han er villig til å utfordre demokratiets spilleregler. Kanskje undervurderer han den samlede kraften i dette.

Både den tidligere regjeringsadvokaten, Dominic Grieve, samt parlamentets mektige leder, speaker John Bercow, som begge representerer De konservative, varsler kamp mot sin egen statsminister. De mener Johnsons tilsidesettelse av de folkevalgte er å betrakte som en kalkulert obstruksjon av demokratiet.

les også

Skottene vil bryte med britene

Bercow kaller det «en forbrytelse mot demokratiske prosesser og parlamentarikernes rettigheter som folkets valgte representanter». Å høre tidligere statsråder som har virket under andre konservative statsministre fordømme Boris Johnson som de nå gjør, er helt utrolig.

Johnsons rådgivere, herunder den nåværende regjeringsadvokaten, mener på sin side at han har sitt på det tørre. Og formelt har han muligens det. Storbritannia har som kjent ingen grunnlov, men styres grovt sagt etter en såkalt «uskrevet konstitusjon», en samling lovtekster, noen skriftlige, noe bygd på sedvane og mye «skikk og bruk» i tråd med en tradisjon britene selv har definert.

Grunnprinsippet i konstitusjonen er imidlertid at parlamentet er suverent, og det er dette mange nå mener Boris Johnson utfordrer ved å misbruke en rett han har som statsminister.

les også

John Bercow - omstridt brexitmotstander

Rent teknisk er såkalt prorogasjon noe som finner sted hver gang en parlamentarisk sesjon avsluttes, gjerne hver høst. Etter noen dager kommer parlamentet sammen igjen for Dronningens trontale, og ny sesjon er i gang. Eller prorogasjon brukes for å avslutte parlamentets arbeid før det oppløses i forbindelse med ordinært valg eller nyvalg.

Ved denne type suspensjon legges alt lovarbeid til side og pågående prosesser stoppes, slik at det neste parlamentet kan føre det videre.

I dette tilfellet er det ikke snakk om noe nytt parlament. Det er det samme parlamentet som skal gjenoppta arbeidet etter trontalen, midt i oktober. Hensikten er kun, som John Bercow har formulert det, å hindre videre brexit-debatt og stoppe parlamentarikerne fra å gjøre jobben de er valgt av folket til å gjøre.

les også

Brexit: Stor ståhei for ingenting?

Boris Johnson spiller høyt nå. Han kan oppnå at britene krasjer ut av EU på hardeste vis. Men det kan også koste ham jobben. Labour-leder Jeremy Corbyn rasler med mistillitsforslag, og det kan han få flertall for, gitt den voksende motstanden mot statsministeren i egne rekker.

Men Corbyn får neppe tillit selv til å danne regjering. Så hvem vet: Kanskje britene velger seg en omforent politisk veteran som et Tory-flertall og mange nok Corbyn-vegrende Labour-representanter vil stille seg bak?

I så fall kan neste statsminister hete Ken Clarke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder