Åpne svømmehallene for idrettsungdom!

Vedvarende nedstenging av svømmehallene for den organiserte idretten kan neppe begrunnes smittevernfaglig.

ARVE HJELSETH, svømmepappa og idrettssosiolog

En bekjent av meg var nylig innom et apotek for å undersøke om det var mulig å oppdrive en flaske antibac. Som så ofte før var de utsolgt, men hun fikk tilbud om et klorbasert alternativ som skulle være like bra. Klor er nemlig virusdrepende.

Klor brukes blant annet for å rense vannet i svømmehaller. Det renser vannet for bakterier og andre urenheter – og altså for virus. Etter covid-19-forskriften i forbindelse med restriksjonene i mars ble likevel alle svømmehaller stengt. Dette var den gang en høyst forståelig beslutning, for en svømmehall er jo mer enn bare vannet. Ikke minst handler det om trengsel og om berøringsflater i garderober og dusjer. Ordinære svømmehaller er ofte samlokalisert med badeland, og på dager med dårlig vær kan de være svært folksomme.

At restriksjonene på folks hverdagsliv nå gradvis blir mindre strenge, innebærer blant annet at en rekke idrettsungdommer snart vil kunne starte med tilnærmet normal aktivitet, i hvert fall i idretter som ikke innebærer fysisk kontakt. Flere av vannidrettene – blant annet svømming og stup – er blant aktivitetene det dermed skulle være mulig å gjenoppta i kontrollerte former.

Lettelsene som nå kommer angår imidlertid i første omgang ikke disse vannidrettene, for svømmehallene er stengt etter forskriftens §14. Vi kan med andre ord havne i den paradoksale situasjon at utøvere som trener i et virusdrepende miljø, blir blant de siste som får lov til å gjenoppta normal trening. 

En begrenset gjenåpning trenger ikke innebære generell tilgang for publikum, det kan i første omgang åpnes for regulert trening og etter hvert andre organiserte aktiviteter, hvor det er fullt mulig å ivareta smittevernhensyn. Vår tids svømmehaller/badeanlegg har flere ulike funksjoner, men de er ikke minst idrettsanlegg og skal dermed tjene idrettens behov. For disiplinerte idrettsutøvere og trenere er det ingen stor utfordring å håndtere smittefaren. De trenger ikke en gang å bruke garderobene, i hvert fall ikke i sommerhalvåret.

For ungdom som har gått fra målrettet trening inntil tjue timer i uka i bassenget til landbasert egentrening, har overgangen vært stor. En snarlig gjenåpning av bassengene for svømme- og stuptrening vil utgjøre en stor forskjell i en vanskelig hverdag for disse ungdommene. En sommer uten bassengtrening vil bety slutten på idrettskarrieren for mange talentfulle utøvere.

Vedvarende nedstenging av svømmehallene for den organiserte idretten kan neppe begrunnes smittevernfaglig.