I ISØDET: – Forskjellene mellom nåtidens polfarere og de «ekte», store «gamle» som gjorde Norge stolt er overdrevne. Nansen og Amundsen fikk også kritikk i sin tid, skriver kronikkforfatteren. Foto: JØRGEN BRAASTAD, VG/NTB SCANPIX

Debatt

Polfarerne og forestillingen om «det ekte»

Mike Horn og Børge Ouslands kryssing av Arktis har møtt kraftig kritikk. Men var det egentlig mer «ekte» på Nansens og Amundsens tid?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ALEXANDRE SIMON-EKELAND, stipendiat i historie, UiO

Legen Hanne Heszlein-Lossius utfordret på fredag mediene til å komme til Finnmark og dekke «det ekte livet». Dagen før insisterte kommentatoren Lars West Johnsen i Dagsavisen på at dramaet de to polfarerne opplevde var selvvalgt: De kunne bli hentet med helikopter når som helst, men ønsket det ikke. Han påpeker, trolig med rette, at dramaet er regissert med tanke på bøkene som kommer som trenger dramatikk for å selge. For mye hjelp ville ødelagt den gode historien.

Mange av dem som kommenterer artiklene om Horn og Ouslands kryssing av Arktis på sosiale medier, ser dem ikke som «ekte polfarere». Implisitt er en motsetning mellom nåtidens polfarere og de «ekte», store «gamle» som gjorde Norge stolt. Men denne forskjellen er overdrevet, Nansen og Amundsen fikk også kritikk i sin tid.

Alexandre Simon-Ekeland. Foto: Magnus Håkenstad

les også

Børge Ousland sov 86 netter i denne plastsekken

Horn og Ousland vil ikke si hvor mye det kostet å hente inn et skip for å hjelpe dem. Polarekspedisjoner koster svært mye, og det er like lett nå som før å anse det som bortkastede ressurser. Nansen ble flere ganger i 1897 presentert i pressen i Storbritannia og Frankrike som en businessmann som var ute etter penger. Pressen regnet på hvor mye han kom til å tjene på rettighetene til bøker, foredrag og kontrakter med aviser. En fransk avis kommenterte at mer enn én million francs ikke var dårlig for å ha slitt i tre år. Kritikken var delvis overdrevet: En god del av pengene ble brukt til å tilbakebetale ekspedisjonens gjeld, eller til å betale for neste ekspedisjon. 

Det å selge gode historier i aviser og i bøker var og er nødvendig for slike ekspedisjoner. Det skjønte man allerede på Amundsens tid. Men dette var ikke sett på som noe positivt, heller ikke dengang.

Derfor ble han anklaget for uærlighet da folk fikk vite om at han hadde holdt hemmelig at han hadde Sydpolen, og ikke Nordpolen som annonsert, som mål. Det hersket liten tvil i internasjonale aviser om at han bare sørget for et mer innbringende scoop. Den uunngåelige virkeligheten, at man trenger penger til ekspedisjoner, ble for synlig.

Horns og Ouslands ønske om ikke å bli reddet med helikopter, er forståelig. Men det at vi nå vet om det, skader historiens autentisitet.

les også

Ousland: – I moderne polarhistorie finnes ikke det noe tilsvarende

En annen kritikk som er langt mindre sterk i dag enn på Nansens og Amundsens tid, er spørsmålet om det vitenskapelige ved ekspedisjonene. Polfarere ble regelmessig anklaget for å ikke bry seg nok om vitenskap. Selv Nansen ble anklaget for det: Det ble påpekt at hans drift over ishavet var fullstendig vitenskapelig, mens hans skitur med Johansen mot Nordpolen ikke var det.

Det var i denne perioden en spenning mellom to typer ekspedisjoner. Ekspedisjoner mot et mål ble ofte fremstilt som et kappløp. De var lette å selge i aviser og bøker fordi de ofte var dramatiske. Det gjorde dem derimot mindre relevante for vitenskapelige studier, som trengte lange serier av målinger. I det første internasjonale polare året, i 1882-1883, foreslo man å slutte å bruke penger på unyttige kappløp og heller etablere et internasjonalt samarbeid om utforskingen av polområdene. Faste stasjoner ble installert i et år i Arktis og Antarktis for å ta standardiserte målinger, men det var langt vanskeligere å gjøre arbeidet på disse stasjonene interessant for et allment publikum.

Det førte på begynnelsen av nittenhundretallet til hybridekspedisjoner som hadde en fast komponent som tok målinger, mens en annen del av mannskapet prøvde å nå et salgbart mål som kunne tjene penger til prosjektet. Både Amundsens og Scotts ekspedisjoner i Antarktis i 1911 var tenkt på denne måten.

les også

Polfarerne om bord på «Lance»: – Vanskeligste turen jeg har gjort

Etter første verdenskrig, og enda mer etter den andre, forsvant hybridekspedisjonene gradvis. Med radio kunne nyhetene fra ekspedisjoner komme enda raskere, og det forsterket tempo-forskjellen mellom kappløpekspedisjoner og tidkrevende vitenskapelige reiser. Det ble også mer og mer akseptert å søke ekstreme opplevelser for opplevelsenes skyld. Folk er og var fascinert av bragdene polfarerne. Denne aksepten og fascinasjonen så ut til å kollapse i forrige uke.

All kritikken mot Horn og Ousland viser at mange ikke forstår hensikten til ekspedisjonen. De skulle vise klimaendringene i Arktis, men det har fullstendig forsvunnet bak dramatikken. En kommentator på et sosialt nettverk beskrev Horns og Ouslands ekspedisjon som et «egotripp».

Dette er dårlige nyheter for dagens polfarere. De mister sin heltestatus hvis gapet mellom virkeligheten og historien de presenterer blir for synlig. Det at de fremstår som individualistiske egotrippere, er spesielt problematisk i Norge fordi Nansen og Amundsen så lenge har vært modeller for den norske identiteten og maskuliniteten.

Tidens gang gjør at kritikken mot dem blir glemt og vi husker kun det beste. Det er derfor urettferdig å sammenligne de døde heltene med dagens polfarere, uten å fortelle hele historien.

Les også

  1. En reisende Monty Python

    FRAMMUSEET (VG) Arktisk kulde, pisking, skjørbuk, kartløse reiser, drukning, sult, kannibalisme.

Mer om

  1. Ekspedisjon
  2. Arktis
  3. Antarktis
  4. Nordpolen
  5. Vitenskap

Flere artikler

  1. Børge Ousland: Slik finansieres ekspedisjonen

  2. Erfaren polfarer om ekspedisjonen: Ingen andre ville ha greid det

  3. Kun tre kilometer unna polfarerne – ligger på hver sin side av en råk

  4. Advarer om dramatiske endringer i isen: – Et helt annet landskap

  5. «Lance» sitter fast i isen: – Det er en kjempebekymring

Fra andre aviser

  1. Polfarerne nådde skipet i natt: – Den vanskeligste turen jeg har gjort

    Aftenposten
  2. Skipet bruker seks tonn olje i døgnet: – Spørs­målet er om dette kan forsvares for en «meningsløs» idretts­rekord

    Bergens Tidende
  3. Børge Ousland om turen over Nordpolen: – Vi visste jo nesten ikke hva som skjedde

    Aftenposten
  4. Skipet bruker seks tonn olje i døgnet: – Spørsmålet er om dette kan forsvares for en «meningsløs» idrettsrekord

    Aftenposten
  5. NRK tar selvkritikk for dekning av polferd

    Fædrelandsvennen
  6. Amerikaner hevder han slo Børge Ouslands historiske bragd: – Det er rett og slett løgn

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder