Foto: Roar Hagen

Kommentar

Bråkmakerne i NATO

NATO inviterer til 70 års dag. Men det finnes festbremser. En sier jubilanten er hjernedød. En annen mener 70-åringen er gått ut på dato. En tredje driver politisk utpressing.

Frankrikes president Emmanuel Macron har med sjokkerende uttalelser for en gangs skyld klart å stille USAs president Donald Trump i skyggen foran toppmøtet i London. De er bråkmakerne i klassen, sammen med Tyrkias egenrådige og illiberale president, Recep Tayyip Erdogan.

Erdogan krever at NATO stempler YPG-militsen i Syria som en terrortrussel mot Tyrkia. Hvis ikke vil Tyrkia blokkere for NATOs nye og reviderte forsvarsplaner for Norge og andre medlemsland. Den syrisk-kurdiske militsen spilte en sentral rolle i kampen mot den såkalte islamske stat (IS), i et nært samarbeid med USA og allierte.

Trump leder alliansens supermakt. Macron er Europas mest ambisiøse leder. Erdogan stiller samholdet på en hard prøve.

Det gir grunn til bekymring når både Trump og Macron, på ulikt vis, har stilt spørsmål ved det grunnleggende i alliansen. Artikkel 5 i NATO-traktaten sier at et angrep mot et medlemsland skal anses som et angrep mot alle. Her skal det ikke være rom for tvil. Artikkel 5 er vår felles sikkerhetsgaranti.

les også

Tyrkia blokkerer NATOs nye forsvarsplan for Norge

Macron er frustrert over at Tyrkia og USA handler alene i Syria, uten å snakke med allierte som har både soldater og interesser i regionen. Trump er forarget over at europeiske allierte bruker for lite på forsvaret, mens de tar USAs sikkerhetsgaranti for gitt.

Det var Macron som i høst kalte NATO hjernedød i et intervju med The Economist. Han mener at Europa står ved en avgrunn. -Hvis vi ikke våkner opp er det stor fare for at vi i det lange løp vil forsvinne geopolitisk, eller at vi i det minste ikke selv kan styre vår skjebne.

Macron sier at USA for første gang har en president “som ikke deler vårt syn på det europeiske prosjekt”.

-Vi erfarer nå NATOs hjernedød. Det er overhode ingen koordinering av strategiske beslutningsprosesser mellom USA og NATO-allierte.

Macron sa dette med henvisning til Tyrkias invasjon av Nordøst-Syria, som fant sted etter en samtale mellom Trump og Erdogan, men uten samråd med andre allierte. På denne bakgrunn stilte Macron spørsmål ved om artikkel 5 fortsatt fungerer.

-Jeg vet ikke. Men hva vil artikkel 5 bety i morgen?

les også

Erna Solberg til VG: NATO er ikke hjernedød

Trump kalte i valgkampen i 2016 NATO for utdatert. Siden har han vært opptatt av at de europeiske allierte må betale mer for forsvaret. Han tar æren for at NATOs militære evne er blitt vesentlig styrket de siste årene. Til tross for kritikken av allierte har Trump trappet opp USAs militære nærvær i Europa.

Trump kan fremstille det som en seier at Tyskland nå har påtatt seg å betale 16 prosent av NATOs budsjett, like mye som USA betaler. Dette dekker NATOs løpende utgifter. Langt viktigere er størrelsen på medlemslandenes forsvarsbudsjetter. Bare ni land har så langt nådd to-prosentmålet. Norge bruker 1,8 prosent av BNP på forsvaret.

Samtidig er det oppstått en alvorlig politisk splittelse i NATO. Trumps slagord om Amerika først og hans dype skepsis til multilaterale organisasjoner vekker dyp uro. Men også Macrons nytenkning om et sterkere europeisk forsvarssamarbeid, og hans utstrakte hånd til Russland, er kontroversielt blant allierte.

les også

Macron tok imot Stoltenberg etter NATO-kraftsalve: – Jeg står for det jeg sa

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gjør alt han kan for at alliansen skal fremstå militært sterk og politisk samlet på 70 års feiringen. Han arbeider på heltid med å dempe motsetninger. Det blir en krevende oppgave når to av hovedpersonene, Trump og Macron, er eksperter i forstyrrende politikk. Dessuten har Erdogan en velutviklet evne til provosere sine allierte. Det er derfor mange høye skuldre før dette toppmøtet.

Mens Storbritannia er opptatt av Brexit og valg, og Tysklands forbundskansler Angela Merkels epoke går mot slutten, benytter Macron anledningen til å ta europeisk lederskap.

Macron ble irettesatt av Tysklands forbundskansler Angela Merkel og andre allierte for sine uttalelser til The Economist. Men Macron står på sitt. Han sier at han ville vekke de allierte. Tyrkias nylige invasjon av det nordøstlige Syria bruker han som et eksempel på manglende konsultasjon i NATO.

les også

Stoltenberg om Trump-møtene:– Det er godt å ha venner, også for USA

Macrons oppgjør med NATO handler om mer enn Tyrkias alenegang. Han er lei av at byrdefordeling dominerer alle toppmøter. Han mener at NATO bør snakke mindre om penger og mer om politikk, strategi og tilpasningsevne. Han mener medlemslandenes felles fiende er internasjonal terrorisme, ikke Russland eller Kina.

Det mest konstruktive forslag før dagens toppmøte i London kommer fra Berlin. Forbundskansler Angela Merkel ønsker at NATO oppnevner en gruppe såkalte vismenn. De skal foreslå hvordan politisk koordinering kan bedres og det strategiske samarbeidet styrkes.

Det er åpenbart nødvendig. For alliansens troverdighet er ikke militær slagkraft alene tilstrekkelig. Politisk samhold i det sentrale er like nødvendig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder