Kommentar

Når frie kinesere velger

Av Per Olav Ødegård

Foto: Roar Hagen

Da velgerne i Hongkong i høst fikk anledning til å si sin mening talte de Beijing midt imot. Det samme vil skje på Taiwan i morgen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Portugiserne kalte Taiwan for Formosa, den vakre øya. Det fineste ved Taiwan er ytringsfrihet og frie valg. Taiwan ønsker ikke det kinesiske kommunistpartiets modell. Taiwan er et forbilde for hva Kina kunne blitt, og kanskje kan bli.

Alt tyder på at velgerne på Taiwan med stor margin vil gi president Tsai Ing-wen en ny periode i valget lørdag. Det vil bli dårlig mottatt av president Xi Jinping i Beijing. Når kinesere får mulighet til å stemme velger de demokrati og frihet, som i Hongkong og Taiwan.

I Hongkong er demokratiet begrenset til lokale valg. På Taiwan kan 18 millioner stemmeberettigede i morgen fritt velge sin neste president og den videre politiske kurs. 1,4 milliarder kinesere i Folkerepublikken har ikke noe valg. Der tar Kommunistpartiet alle valg. De tillater ingen opposisjon.

les også

Kina om Trumps Hongkong-lov: «Ekstremt avskyelig»

Tsai representerer Det demokratisk progressive parti (DPP) som er sterkt kritiske til Beijing. Hennes motkandidat, Han Kuo-yu fra Kuomintang (KMT), ønsker et bedre forhold til makthaverne i Kina. Måten det kommunistiske regime i Beijing utøver eneveldig makt påvirker i stor grad kineserne, både i Hongkong og Taiwan.

KMT mener de har en bedre politikk for å håndtere forholdet til Kina enn den sittende presidenten, samtidig som de vil forsvare Taiwans styresett. For bare noen måneder siden så det ut til å gå mot et maktskifte. Men Tsai er i kraftig medvind, mye takket være de massive demonstrasjonene i Hongkong og at Beijings propagandakampanje mot henne åpenbart har slått feil. 

Tsai og DDP har i valgkampen knyttet Hongkong-kinesernes kamp for større demokrati til Taiwans forsvar for retten til selv å bestemme sin fremtid. President Tsai har tatt tydelig parti for demonstrantene i Hongkong, og advart mot at opposisjonen vil gi etter for Beijings krav. Hun vil absolutt ikke at Kinas “ett land, to systemer” politikk skal gjelde for Taiwan.

les også

Titusener demonstrerer i Taipei til støtte for Hongkong

Da Hongkong ble tilbakeført fra Storbritannia til Kina for over 20 år siden var det med en avtale om at byen kunne beholde lover og administrative system i 50 år. Det ble kalt “ett land, to systemer”. Årsaken til at millioner har demonstrert i Hongkong er en opplevelse av at Beijing gradvis undergraver borgernes rettigheter. I Hongkong vil folket ha mer demokrati, ikke mindre.

Kina ønsker at også Taiwan, i likhet med Hongkong og Macao, skal styres etter prinsippet om ett land, to systemer. Det store flertall på Taiwan takker bestemt nei. Nær 80 prosent sier i meningsmålinger at de ikke ønsker en politisk union med Kina. Bare én prosent vil ha gjenforening nå, ifølge en offentlig meningsmåling.

Taiwanerne vil forsvare sin frihet. De ser hvordan Kina opptrer i forhold til Hongkong. Og de er vitne til at Kommunistpartiets ledelse strammer grepet, overvåker sine egne borgere og slår hardt ned på all dissens.

les også

Hva har Peppa Gris og lilleputtstaten Palau til felles?

Kinesiske ledere sier at gjenforeningen med Taiwan bør skje på fredelig vis, men president Xi Jinping har antydet en tidsfrist. Gjenforeningen bør skje innen 2049, da Kina skal markere hundreårsdagen for kommunistenes maktovertagelse.

Taiwan ble en egen politisk enhet i 1949 da den tapende part i den kinesiske borgerkrigen, Kuomintang-regjeringen, søkte tilflukt på øya. I praksis er Taiwan lik andre stater, men med det vesentlige unntak at de kun anerkjennes av 14 av FNs 193 medlemsland.

Årsaken er at Folkerepublikken Kina ikke vil ha noe å gjøre med land som anerkjenner Taiwan. Makthaverne i Beijing har alltid insistert på at det bare finnes ett Kina. Slik har de lykkes i å holde regjeringen i Taipei utenfor alle viktige internasjonale fora. Kinas økonomiske og politiske betydning veier tyngst. Og Taiwan har en befolkning på bare 23,6 millioner mot Kinas 1,4 milliarder.

Selv om Taiwan er diplomatisk isolert handler de med hele verden. De tok tidlig en lederposisjon innen datateknologi. Taiwan er en stor investor på det kinesiske fastland og en av de svært få som har et handelsoverskudd i forhold til Kina.

les også

Vil gjøre Kina stort igjen

Økonomien binder de to sider av Taiwanstredet sammen. Politisk er de atskilt. Kina ble under Mao Zedong styrt som en kommunistisk kommandoøkonomi. På grunn av katastrofale feilgrep, som “Det store spranget” og Kulturrevolusjonen, ble Kinas utvikling alvorlig hemmet. Taiwan var kapitalistisk og lenge politisk autoritært, men økonomien blomstret. 

Kina vekst kom da de innførte markedsøkonomi og åpnet for utenlandske investeringer. Men kommunistpartiets maktmonopol besto. I Taiwan vant demokratiet frem for mer enn 30 år siden, i en region med få demokratiske land. Kina har hatt en sterk og vedvarende vekst de siste tiårene, men fortsatt er bruttonasjonalproduktet per innbygger 2,5 ganger større på Taiwan.

Taiwanerne har både frihet og høyere levestandard. Hvem ønsker da å bli styrt fra Beijing?

Mer om

  1. Taiwan
  2. Kina
  3. Xi Jinping

Flere artikler

  1. Frihet i fare

  2. Frykten er Kinas våpen

  3. En båt i et opprørt hav

  4. Trump valgte riktig side

  5. Kina vil ha økt kontroll over Hongkong

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder