FORTELLER: Ole Peder Kjelstadli.

Debatt

En kreftoverlevers bekjennelser

VG fortalte 22. juni i et intervju med meg om mitt møte med kreften. Mediene bringer ofte stoff om mennesker som kjemper mot kreft og at de skal vinne kampen og bli friske igjen. Legene sier ofte at det skal gå så bra! Det er god terapi å angripe en så alvorlig sykdom på positiv måte. Det virker imidlertid for meg med mine erfaringer som om seneffektene er underkommunisert av behandlerne.

OLE PEDER KJELSTADLI, medlem av PROFO

Kreft er samlenavnet på rundt 200 ulike kreftformer. De har mange fellestrekk, men det er også mye som skiller dem fra hverandre. Derfor vil sykdomsforløpet, behandling og overlevelse variere. I 2016 fikk 32 827 nordmenn en kreftdiagnose.

Helbredende behandling kan imidlertid ha betydelige bivirkninger og gi redusert livskvalitet. Seneffektene kan være både av somatisk, psykologisk og/eller sosial art og kan ha ulik alvorlighetsgrad og ulik grad av innvirkning på hver enkelt sitt liv.

les også

Christine Koht: - Det eneste jeg drømmer om er å få oppleve en helt vanlig dag

Som følge av at stadig flere personer får kreft og blir helbredet av sykdommen, er det viktig med mer oppmerksomhet rundt de utfordringer som kreftoverlevere kan møte etter endt behandling.

Jeg har selv altfor gode erfaringer med kreft. Både min far og min kone døde begge av kreft for noen år siden. Selv ble jeg rammet av prostatakreft høsten 2016, og da gikk det mange tanker gjennom hodet mitt. Men takket være tidlig oppdagelse og 39 strålinger på Radiumhospitalet ble kreften bekjempet.

Da jeg avsluttet kreftbehandlingen juli 2017, var forventningene at helsen skulle bli som før. Pårørende og venner hadde i stor grad også forventet det, men slik ble det ikke. Ved helbredende behandling melder deg seg ofte både store og små spørsmål og nye utfordringer i hverdagen. Det snakkes mindre om hva en er blitt frisk til! Ettervirkninger eller seneffekter kom og påvirket livskvaliteten, og for meg tok disse seneffektene en stor plass i livet. Da handler det om å finne en ny hverdag.

les også

Tre nordmenn forteller: Slik taklet vi livskrisen

Pluss content

Etter et par greie uker kom trettheten sigende innover meg. På fagspråket kalles dette fatigue. Her er noen eksempler på hvordan personer med fatigue beskriver tilstanden: nedstemthet, konsentrasjonsvansker, utilpasshet, hukommelsessvikt (særlig korttidshukommelse), kjedsomhet, tretthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet, døsighet, en subjektiv følelse av at noe er galt med kroppen, kroppslig ubehag og redusert funksjon.

Jeg føler meg trett selv om en jeg har sovet godt, og jeg er sliten straks frokosten er fortært. Da venter godstolen og intet annet. De plagene som jeg og mange kreftoverlevere har, kan gjerne sammenlignes med alderdom. Man er klar i hodet, ikke dement, men likevel plaget av nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker, problemer med å finne ord og uttrykke deg til rett tid.

Dette er noe mange eldre kan kjenne seg igjen i. En må tilbake til utgangspunktet for å komme på hva en skulle hente eller gjøre der. Vanlige ting som skal gjøres i huset kan være slitsomt.

les også

Maria Vatne (40) måtte lære seg å leve med kreft

Pluss content

Som om ikke dette skulle være nok! En annen sterk plage som følge av behandling med kvinnelig hormoner, er hetetokter, en plutselig varmefølelse som kan vare alt fra noen sekunder til minutter. Nattlige hetetokter er vanlige og kan være så ubehagelige at de fører til søvnforstyrrelser. Hyppigheten av hetetoktene kan variere.

De fleste typer prostatakreft er avhengig av det mannlige kjønnshormonet testosteron for å utvikle seg. Sykdomsutvikling kan dermed holdes i sjakk ved å stoppe produksjonen av testosteron. Dette hormonet dannes først og fremst i testiklene og ved å bruke kvinnelige hormoner som ledd i behandlingen, drepes testosteronet. Prisen er imidlertid at også menn får hetetokter samt at kroppen endres i kvinnelig retning, store pupper og manndommen forsvinner.

Målet med kreftbehandlingen er å komme i gang etter sykdommen gjennom å styrke kroppen, bedre balansen og utholdenheten. Vi blir anbefalt å trene, men det kan vi altfor ofte ha lite ork til.

Nå to år etter avsluttet behandling ser jeg en lysning i skogen. De fleste senvirkningene er i ferd med å forlate kroppen takket være iherdig trening presset fram av en trofast kjæreste og Moss kommune. Jeg setter utrolig stor pris på et opplegg som Moss kommune tilbyr oss kreftoverlevere, trening med veiledning av fysioterapeut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder