JA TIL ENDRING: Justeringer i bioteknologiloven som vil bringe oss nærmere det som er tillatt i Sverige, Danmark, Finland og Island er langt fra det totale frislipp som enkelte fremstiller det som, skriver overlege Øyvind Nytun. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Debatt

Gi oss ny bioteknologilov nå!

Det er absolutt ingenting ved forslaget om endringer i bioteknologiloven som minner om hastverk. Tiden er overmoden for denne revisjonen, og debatten har allerede blitt kjørt i årevis.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ØYVIND NYTUN, overlege, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs hospital

Det er dessuten bred faglig enighet om de foreslåtte endringene, og det er svært positivt at man gjennom dette forliket legger opp til en styrking av det offentlige fertilitetstilbudet.

Jeg kom inn i gynekologien omtrent på samme tid som den nåværende bioteknologiloven trådte i kraft, en lov som siden da knapt er endret. Først i 2009 ble kravene til samlivsform endret slik at to kvinner kunne få assistert befruktning. I alle disse årene har det skjedd en stor utvikling innen faget, og i alle våre naboland har lovgivningen fulgt etter.

Det er ikke snakk om noe frislipp, men justeringer av loven etter teknologiens muligheter og utviklingen av den alminnelige oppfatningen i samfunnet. Justeringer som vil bringe oss nærmere det som er tillatt i Sverige, Danmark, Finland og Island, og langt fra det totale frislipp som enkelte fremstiller det som.

Øyvind Nytun. Foto: PRIVAT

les også

Hanne Skartveit: Barna taper – igjen

Delene av dette lovforslaget som omhandler assistert befruktning er gjennomdebattert de siste årene, og det er et samlet fagmiljø som ønsker disse endringene. Måten disse tre partiene, Frp, Ap og SV, har involvert fagmiljøet på er forbilledlig. Jeg har aldri noen gang følt at jeg har stått så nært oppe i prosessen med å endre hele mitt fag.  Vi har blitt invitert til å bidra i flere omganger, vi har fått møte politikerne, og vi har blitt oppdatert om utviklingen underveis. Jeg er overbevist om at denne måten å involvere oss på har sikret en faglig solid ny bioteknologilov.

At noen nå mener det er hastverk får så være. Alt er gjennomdebattert. Når lederen av Bioteknologirådet hevder de fikk tre og en halv dag på seg, så er det positivt feil, allerede i februar ble vi bedt om innspill til en revisjon av loven. Interessant er det også at forslagene til endring nå er tilnærmet identiske med komiteinnstillingen fra 2018, innst. 273 S (2017–2018). Her var det stort flertall for endringer som faktisk var mer omfattende enn det som ligger i dette forliket.

At nåværende forslag til endringer skulle komme overraskende på noen er nesten komisk. I mange av flertallsuttalelsene deltok også to av partiene i dagens regjering. Forut for innstillingen i 2018 var det også en bred debatt, først initiert av blant annet de politiske partiene og deretter regjeringen gjennom invitasjon til høringsuttalelse. På dette tidspunktet trodde jeg i min naivitet at vi ville få en ny og moderne bioteknologilov.

les også

Tajik/Kaski: Tiårets fremskritt for likestillingen

Hva er det egentlig som foreslås endret? De store endringene dette forliket legger opp til er å tillate eggdonasjon, behandling av enslige og utvidet tilbud om tidlig ultralyd. Verken eggdonasjon eller behandling av enslige trenger ytterligere diskusjon. Dette er behandling som har vært tilgjengelig i årevis i mange land.

Når det gjelder barnets beste så har man i forliket lagt opp til en omfattende prosess for å sikre dette. Regjeringen har allerede foreslått en barneomsorgsattest, men i tillegg foreslås det også å bedre muligheten til å innhente nødvendig informasjon for egnethetsvurdering av parene. Vurdering av egnethet med barnets beste for øyet er helt sentralt for oss som jobber med assistert befruktning, og vi får nå gode verktøy for å gjøre denne jobben best mulig.

Det er også et forslag om en øvre aldersgrense for assistert befruktning. Det er stort sett enighet i fagmiljøet at denne bør være et sted mellom 45 og 47 år, og det er unison enighet at dette forslaget uansett er bedre enn det som gjelder i dag. I dag har man en tidsgrense for lagring av befruktede egg på fem år. Denne regelen er uten medisinsk begrunnelse, og det er ikke mindre enn skandaløst at den ikke har blitt endret før.

Dette har vært påpekt fra fagmiljøet i årevis. Den medfører store ulemper for sårbare pasienter som opplever at deres befruktede egg destrueres, og mange kvinner har blitt fratatt muligheten til å få barn eller søsken til barna sine. Særlig kvinner som har måttet utsette det å få barn pga livsnødvendig behandling som for eksempel cellegift har dette gått hardt utover. Senest i regjeringens høringsrunde forut for komitebehandlingen i 2018 ble dette gjentatt, uten at noe har skjedd.

les også

Erik Lunde (KrF): En verden uten mennesker med Downs syndrom

Gjennom dette forliket får man også på plass ukontroversielle endringer som fagmiljøet har etterspurt i årevis. Et eksempel er en lovpålagt syklusbasert registrering av all behandling med assistert befruktning. Dette foreslås lagt under Medisinsk Fødselsregister og vil sikre at man har god kontroll med både aktivitetsnivået og kvaliteten på den behandlingen som tilbys i Norge. Det vil gi myndighetene en usminket oversikt over hvilken behandling som gis, og dermed også muligheten til å komme med pålegg ved utvikling av uheldige praksiser. Innsett av flere enn et befruktet embryo er et slikt eksempel. 

Videre bestemmer man at preimplantasjonsdiagnostikk skal tilbys i Norge. Dette vil styrke fagmiljøene våre både innen genetikk og reproduksjonsmedisin, men enda viktigere vil det bety en styrking av pasientbehandlingen. Dette er behandling som er tillatt og som vi har fagfolk og teknologi til å gjøre allerede i dag, men som Norge betaler for å få gjort utenlands. Det er først nå at etableringen av et slikt tilbud her hjemme ser ut til å bli prioritert.

Selvsagt er det også området vi savner i dette forslaget. Jeg synes kravet om at det skal være en genetisk kobling mellom minst en av foreldrene og det befruktede egget er for strengt. Det sentrale for å kunne tilby assistert befruktning er parets omsorgsevne, ikke genetikken. Min anbefaling er at man også burde tillate dobbeltdonasjon, det vil si samtidig donasjon av egg og sperm.

En annen variant av dette er embryodonasjon. Vi har i dag mange par som er ferdige med sin behandling og har fått de barn de ønsker. Mange av disse kunne tenkes å ville donere bort overflødige embryo. Dette er befruktede egg som allerede ligger nedfryst på klinikkene og som ellers vil bli destruert. Embryodonasjon nok ville være den beste muligheten til å skaffe nok egg til de som trenger slik behandling. Det vil utvilsomt være i pasientens beste interesse, men også samfunnsøkonomisk svært lønnsomt.

les også

Sanna Sarromaa: Den norske eggerøren

Tidlig ultralyd til alle har vært et ønske gjennom flere år og har stor faglig støtte. Å frata kvinnene mulighet til informasjon om sitt eget svangerskap sitter langt inne for meg. NIPT, som er en ikke-invasiv prenatal test hvor det gjøres en analyse av fosterets arvestoffer i en blodprøve fra mor, er i dag lett tilgjengelig for den som vil betale noen tusenlapper. Det er ingen grunn til at en slik test skulle være forbudt, men hvem som skal betale er en annen sak. Her legger forliket opp til en tidlig ultralyd med blodprøver for alle, mens de som i dag har rett til fosterdiagnostikk (med aldersgrense senket til 36 år) skal tilbys NIPT.

Vi må ikke glemme at det som kan påvises i en slik test er tilstander som man ofte vil påvise senere i svangerskapet og som da vil kunne gi kvinnene rett til svangerskapsavbrudd, fordi de er uforenelig med liv.  Å nekte den gravide slik informasjon tidlig i svangerskapet er etter min mening uetisk.

Det er ofte Downs syndrom som trekkes fram i media, men det er uendelig mange andre og mer alvorlige diagnoser som kan oppdages. Det vil føre til en svær ulikhet mellom de som har ressurser til å skaffe seg slike tester og undersøkelser og de andre, og vil føre til en sosial skjevhet. Det er selvsagt innretninger som kan diskuteres, særlig viktig er det at man sikrer tilstrekkelig finansiering slik at det blir et likeverdig tilbud uansett hvor i landet man bor. Forslaget, gitt at finansieringen kommer på plass, vil utvilsomt styrke det fostermedisinske miljøet til det beste for norske kvinner.

Uansett hvor mye mer dette debatteres så vil det ikke forandre realitetene, at det er et stort flertall både blant politikerne og i folket når det gjelder essensen av det som vedtas. At det fremstilles annerledes nå er ren politikk. Argumenter om å ta oss tid og diskutere og reflektere er bare vikarierende motiver med et ønske om å trenere vedtakene.

Utviklingen fra p-pillen, abortloven, ultralydapparatet, «prøverørsbehandling», til lesbiske kvinners like rett til assistert befruktning og nå en ny bioteknologilov. Dette er perspektivet bioteknologiforliket må ses i.

Les også

  1. Kristin Clemet: For behendig om bioteknologi og sortering

    VG-kommentator Astrid Melands sortering av de som er mot «alt», og de som er tilhengere av at det gjøres…
  2. Astrid Meland: Nå parkeres de verdikonservative

    Norske konservative politikere har i år etter år klart å gjøre tilbudet dårligere for gravide og kvinner som prøver…
  3. Kjell Ingolf Ropstad: Et radikalt skifte i bioteknologien med Ap, Frp og SV

    Partiene som nå har funnet sammen om en kraftig liberalisering av regjeringens opprinnelige forslag til…

Mer om

  1. Bioteknologi
  2. Eggdonasjon
  3. Genetikk
  4. Egg
  5. Svangerskap

Flere artikler

  1. Assistert befruktning for enslige kvinner blir tillatt i Norge

  2. SV sikrer flertall for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige

  3. Hva betyr ny bioteknologilov?

  4. Far til barn med hjernefeil provosert av Ropstad: – Må innse realitetene

  5. Et radikalt skifte i bioteknologien med Ap, Frp og SV

Fra andre aviser

  1. Thrillervotering om bioteknologi tirsdag. Her er oversikten over forslagene som kan bli vedtatt.

    Aftenposten
  2. Flere utbrytere i Høyre vil stemme mot eget parti

    Aftenposten
  3. Slik krysset stortingsrepresentantene partigrensene i bioteknologidramaet

    Aftenposten
  4. Flere utbrytere i Høyre vil stemme mot eget parti

    Fædrelandsvennen
  5. Bruun-Gundersen tror på flertall for alle punkter

    Fædrelandsvennen
  6. Nødvendig modernisering av bioteknologiloven

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder