KRITISK: – Det er nettopp fordi man må se hele mennesket at vi ikke skal unnskylde antroposofen og foredragsholderen Marta Steinsviks hatefulle propagandering over flere år, skriver Ervin Kohn. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Debatt

Historieløshet er intellektuell latskap

Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. Mitt forslag er Benjamin Hermansens vei.

ERVIN KOHN, 2.nestleder Antirasistisk Senter

Ikke bare har vi oppkalt en vei nær Holmlia i Oslo etter Marta Steinsvik, men nå også en gate i Mandal. Er det så ille da? Hun gjorde jo mye bra. Hun var forkjemper for kvinnelige prester og for målsaken. Har de en vei oppkalt etter Vidkun Quisling i Fyresdal? Han drev jo med humanitært arbeid sammen med Nansen i Russland.

Hvem var Marta Steinsvik, spør du nok. Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene». Jeg setter begge gruppene i anførselstegn fordi begge er imaginære størrelser. Fantasier. Mentale bilder hun skapte i hodene på mennesker rundt om i landet.

les også

Ære uten rett

Det var naturligvis ikke snakk om konkrete jødiske individer, eller jødiske grupper. Det var forestillingen om «jøden». Hva gjaldt «jesuittene» så var det en eufemisme for katolikker generelt. Vi hadde ikke jesuitter i landet på 1920-tallet. At Norge skulle skjermes for både jøder og jesuitter ble grunnlovsfestet I 1814. Grunnlovens §2 ble imidlertid endret på ett punkt i 1851. Forbudet mot jøder ble tatt bort. Jesuitter derimot var ikke velkommen til Norge før i 1956. Så da Steinsvik agiterte mot jesuittene så var det ingen jesuitter I landet.

Marta Steinsvik agiterte sterkt mot opphevelsen av jesuittparagrafen og samtidig for gjeninnføringen av jødeparagrafen i den norske Grunnloven.

SPREDTE ANTISEMITTISME: – Marta Steinsvik brukte antisemittismen som den fleksible fordom den er. Hun skapte truende skremmebilder av både jødebolsjevismen og jødekapitalismen, skriver kronikkforfatteren.

Marta Steinsvik var en av de fremste og første antroposofene i Norge. Hun var forelsket i Rudolf Steiner, ikke bare i hans tankegods. Etter at Steinsviks ektemann døde måtte hun forsørge seg selv og barna. Hun begynte å reise rundt i landet og holde foredrag. Sentralt i foredragene hennes var «Sions vises protokoller» – et falsum om en jødisk plan for verdensherredømme.

Protokollene omtales i dag som alle konspirasjonsteoriers mor.  De gir jødene ansvaret for alle verdens kriger og revolusjoner. De ble laget av Tsarens hemmelige politi og kom ut første gang I 1903. Deretter spredd i hele Europa. Det var Marta Steinsvik som gjorde disse protokollene kjent i Norge på 1920-tallet. Da Hitler kom til makten i 1933 ble Protokollene en del av læreplanen og pensum i folkeskolen i Det tredje riket.

Antisemittismen i Norge forut for Steinsviks foredrag var i høyeste grad tilstede, men omfattet for det meste stereotypiene om jøder og «jøden» som en kulturell konstruksjon. Steinsvik presenterte konspirasjonsteoriene om en «masterplan» om verdensherredømme med mye kjøtt på benet. Hun presenterte jødene som en trussel nordmenn måtte forsvare seg mot.  Professor i historie Einhart Lorenz sa om Steinsvik at hun virket som en antisemittisk multiplikator. Gjennom sine foredrag bragte hun antisemittismen ut til brede lag av folket.

les også

Forfatterforeningen i sjokk: Kjartan Fløgstad meldte seg ut etter 50 år som medlem

I en artikkel fra 2012 skriver historiker Kjetil Braut Simonsen følgende: Marta Steinsviks jødefiendtlige konspirasjonstenkning fremgår av en rekke kilder fra begynnelsen av 1920-årene. Viktigst er et portrettintervju hun ga til Aftenposten 6. mai 1925. Her hevdet Steinsvik at samtlige revolusjoner – fra den franske revolusjon, via den februarrevolusjonen i 1848 til den russiske revolusjon i 1917 – var iscenesatt av et planmessig utført jødisk undergravningsarbeid. Videre påstod hun at jødene hadde stått bak første verdenskrig, at de styrte den internasjonale kapitalismen og at de kontrollerte verdenspressen. Motivet bak denne nedbrytende virksomheten var å oppnå verdensherredømme.

Marta Steinsvik brukte antisemittismen som den fleksible fordom den er. Hun skapte truende skremmebilder av både jødebolsjevismen og jødekapitalismen.

Et retorisk spørsmål på min Facebook-vegg var «Hvordan var det mulig å oppkalle en vei etter henne?». Her kan jeg naturligvis bare spekulere. Det ble skrevet en biografi om Marta Steinsvik skrevet av Ingeborg Solbrekken. I biografien tones hennes antisemittisme ned og hennes samfunnsengasjement fremheves. Hun omtales som en betydelig systemkritiker. Jeg mener å ha lest at hun til og med omtales som en datidens dissident.

les også

Da Polen jaget ut jødene – 25 år etter holocaust

Pluss content

Det er viktig å se hele mennesket, også i tilfellet Marta Steinsvik. At man gjør noe godt på ett område utelukker ikke at man kan gjøre noe mindre bra på et annet. Som forfatter Marte Michelet peker på i sin seneste bok «Hva visste Hjemmefronten» var det flere som var iherdige antinazister samtidig som de forfektet antisemittiske holdninger. At Steinsvik var en iherdig forkjemper for kvinnesaken oppveier ikke hennes hat-propaganda mot jøder og katolikker.

Det er nettopp fordi man må se hele mennesket at vi ikke skal unnskylde hennes hatefulle propagandering over flere år. Marta Steinsvik tok ikke selv livet av noen. Det gjorde heller ikke Julius Streicher, redaktøren for «Der Stürmer». Ikke desto mindre dømte Nürnbergdomstolen Streicher for hans hatefulle propaganda. Dommen pekte på sammenhengen mellom propagandaen og  Holocaust. Han ble dømt til døden og henrettet.

les også

Hver generasjon skriver sin utgave av historien

Jeg foreslår derfor at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei nær Holmlia. Mitt forslag er Benjamin Hermansens vei. Benjamin bodde på Holmlia og ble knivdrept av høyreekstremister fordi morderne ikke likte hudfargen hans i 2001.

I går fikk jeg også høre at Mandal kommune har besluttet å oppkalle en gate etter Marta Steinsvik. Jeg er overbevist om at det finnes mange bedre alternativer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder