bilde

Foto:,

Kommentar

Justisministerens våpenkupp

Justisministeren bruker terrortrusselen til å presse gjennom en av Frp's fanesaker. Det bør han ikke få lov til.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Frp har i mange år gått inn for at politifolk skal bære våpen når de er på jobb. Men partiet har aldri klart å samle flertall for sitt syn.

Som ny justisminister arvet Anders Anundsen en utredning fra sin forgjenger om politiets tilgang til våpen. Utredningen bygget på at Norge fortsatt skal ha et ubevæpnet politi. Da Anundsen sendte den ut på høring, la han ved et forslag om å åpne for generell bevæpning. I de politidistriktene som ønsket det, vel og merke. Et så viktig prinsipielt og verdimessig spørsmål skulle altså vurderes lokalt. Dette skandaløse forslaget ble sendt ut på høring.

Så, i forrige uke, kom den siste trusselvurderingen fra Politiets Sikkerhetstjeneste. Politidirektør Odd Reidar Humlegård ba om midlertidig bevæpning, og Anundsen innførte det, nærmest over natten. I fire uker, i første omgang. Men trusselbildet blir neppe mindre alvorlig med det første. Derfor er det vanskelig å se hvordan denne ordningen ikke blir permanent. Det Anundsen i virkeligheten har gjort, er å innføre generell bevæpning av norsk politi, uten forutgående debatt, og uten politisk behandling.

Lettvint og farlig

Siden Anundsen og Humlegård brukte trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste som begrunnelse, trodde mange at PST hadde anbefalt bevæpning. Men sånn var det ikke. Selv ble jeg overrasket da vi fikk vite at PST ikke hadde kommet med en slik anbefaling.

Jeg ble også overrasket over at PST denne uken gikk offentlig ut med denne opplysningen. Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at lederne i våre hemmelige tjenester reagerer på det som nå skjer. De vet at de er helt avhengig av tillit, både blant våre folkevalgte, og blant borgerne. Derfor misliker de trolig å bli brukt i noe som mest av alt ser ut som et politisk spill, der justisministeren kjører Stortinget ut over sidelinjen.

Det er vanskelig å argumentere mot forslag som begrunnes med at de skal hindre terror. For hvem vil ha ansvaret dersom noe går galt? Det er bedre å være på den sikre siden, tenker mange. Men våpen til alle politifolk er en alt for lettvint og farlig løsning på et nesten uløselig problem: Hvordan sikre landets borgere, og samtidig bevare det lave konfliktnivået vi tross alt har i vårt samfunn?

Stortingets klare føringer

Land med bevæpnet politi har flere drepte og skadde politifolk i tjeneste enn Norge - og langt flere skadde og drepte sivile i forbindelse med politiaksjoner. Alt tyder på at generell bevæpning av politiet skaper et røffere klima, og et høyere voldsnivå.

Norsk politi er ikke trent til å bære våpen i daglig tjeneste. Men de har det som heter fremskutt lagring; de har kraftige våpen i bilene sine. Det betyr at de på kort varsel kan gripe inn med tungt skyts. Det sies at Norge har det mest bevæpnede ubevæpnede politi i verden. Det er bred enighet om politiets våpentilgang blant våre politikere.

Forrige gang Stortinget behandlet spørsmål rundt bevæpning av politiet, for ti år siden, uttalte en enstemmig justiskomite at den fortsatt ønsker å ha et ubevæpnet politi med muligheter for fremskutt lagring av våpen. Derfor kan ikke Anundsen uten videre bruke sine fullmakter til å fatte avgjørelser som i virkelighetens verden innebærer en permanent generell bevæpning av norsk politi. Han kan ikke overse Stortingets klare føringer i dette spørsmålet.

Politimestre sier nei

Da politidirektøren ba om bevæpning, er det ikke sikkert at han hadde sine egne ledere ute i felt med seg. I ettertid har flere politimestre uttalt seg kritisk til beslutningen.

Ikke noe tyder på at landets politimestre ønsker en permanent generell bevæpning. NRK spurte i fjor høst alle politimestrene hva de mener om spørsmålet. 22 av 27 politimestre svarte at de er i mot generell bevæpning av politiet, de resterende 5 visste ikke.

Politiets Fellesforbund, politiets eget fagforbund, har gjennomført to uravstemninger blant medlemmene sine. Den siste ble gjennomført høsten 2011, få måneder etter at terroren rammet oss, 22. juli. Begge gangene var det et klart flertall blant norske politifolk mot generell bevæpning. Stikk i strid med medlemmenes ønsker, gikk fagforeningens landsmøte kort tid senere inn for bevæpning.

Symbolske hastevedtak

Norge er et av få land i verden som ikke har væpnet politi i gatene. Storbritannia er et annet. Britene har levd svært lenge med alvorlige terrortrusler, både fra IRA, og fra militante islamister. Likevel går deres politifolk ubevæpnet rundt, i visshet om at dersom det skjer noe, er ikke væpnede spesialtropper langt unna.

God beredskap handler om å ha tilgjengelige ressurser når det virkelig gjelder. Norge har vært utsatt for terror. Det er sannsynlig at det kan skje igjen. Da må vi være forberedt. Beredskapen må fungere, beskjeder må komme frem, politiet må finne veien dit de skal, og alle må vite hvem som bestemmer hva.

Diskusjonen om politiets tilgang på våpen er også viktig i denne sammenheng. Men vi trenger ikke symbolske hastevedtak. Det er en stor og dramatisk beslutning å innføre generell bevæpning i norsk politi. En slik beslutning må ha bred oppslutning, både hos folk flest, i politiet, og blant våre folkevalgte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder