UJEVN: – Sanna Sarromaas kronikk står til en B i lesbarhet, en F i profesjonsetikk, skriver Espen D.H. Olsen. Foto: ,

Debatt

Debatt: Fortreffelig språk, overtramp mot student

Det er noe urovekkende retthaversk og selvforherligende med Sanna Sarromaas VG-kronikk om forfallet i norsk språk.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Espen D. H. Olsen, forsker, Unversitetet i Oslo og sensor ved universiteter og høyskoler i en årrekke.

Finne, blogger og feminist Sanna Sarromaa har skrevet en kronikk i landets største avis om forfallet i det norske språket. Som innvandrer har hun på tretten år lært seg å skrive meget godt norsk skriftspråk. Det skal hun ha honnør for. At det er mye feilskriving og dårlige tekster i den norske offentligheten er det også greit å påpeke. Om dette er et nytt fenomen eller at vi nå ser det oftere på grunn av internett og sosiale medier får være tema for en annen debatt.

Det er nemlig noe urovekkende retthaversk og selvforherligende med Sarromaas kronikk. Som høgskoleansatt og forsker må hun forholde seg til en profesjonsetikk. Noe av det meste sentrale i akademias profesjonsetikk er forholdet mellom underviser og student. Dette er et forhold som skal være preget av gjensidig respekt og ikke minst fravær av maktmisbruk. Som forelesere og sensorer er vi pliktet til å behandle enhver student og deres innleverte eksamener med respekt. Det finnes en rekke skrevne og uskrevne regler for karaktersetting som ett eksempel. Det er anbefalte normer for de ulike karakternivåene. For eksempel er det slik at på bachelor-nivå i statsvitenskap skal en A være en fremragende prestasjon. For at man skal gi en F, altså stryk, må studenten ha problemer med å gjengi selv elementære deler av pensum.

Og det er her det går helt feil i Sarromaas kronikk. Hun gjengir (med humoristisk undertone) en historie om studenten som blir satt ned fra C til F på grunn av en gjennomgående orddelingsfeil. At Sarromaa her gjengir grunnlaget for en karakter er i seg selv oppsiktsvekkende. Eksamensoppgaver er ikke skrevet for offentlig bruk, ikke engang for forlystelsens skyld, Sarromaa! Så til substansen: Studenten hadde skrevet General Staben, ikke generalstaben. Ja, dette er en feil. Den er litt spesiell og kanskje litt morsom også. Er det grunn til å stryke en ellers laudabel oppgave?

Overhodet ikke. Det er faktisk en skandale! Eksaminator skal vurdere deler og helheten i oppgaven. Språkføring og lesbarhet kan nok være en del av helhetsvurderingen, men å sette en student til stryk på grunn av det de fleste vil se som en inkurie er rett og slett et grovt maktovertramp. Ikke minst feministen Saromaa burde innse dette.

Det er også en ytterligere dimensjon her. Orddelingsfeil er vel typisk et problem for dyslektikere. En orddelingsfeil betyr sjelden noe for substansen i en tekst, men kan gå utover lesbarheten. Derfor får dyslektikere også noen hjelpemidler til å gjennomføre eksamen og ha bedre tid til å luke ut slike feil. Noen ganger slipper de gjennom, ikke minst ved skoleeksamener der studentene er under et stort tidspress. Da må vi som sensorer ha et øye for dette som en del av helhetsvurderingen. Er substansen på plass? Har studenten besvart oppgaven på en tilfredsstillende måte? Er pensum godt ivaretatt i besvarelsen? Da blir det ofte en C eller bedre.

Som sensorer er vi i en maktposisjon. Studenten er helt avhengig av at vi tar jobben vår seriøst og vurderer hver eneste besvarelse samvittighetsfullt. Som akademikere har vi et spesielt ansvar for helheten; for å se det store bildet, ikke kun de små detaljene. En orddelingsfeil er aldri noe mer enn en detalj.

Hvis denne sensuretikken er framtredende hos Saromaas kolleger bør det lyse noen varsellamper hos deres arbeidsgivere.

Sarromaas kronikk står til en B i lesbarhet, en F i profesjonsetikk.

--

Les Sarromaas mye delte kronikk HER.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder