FORVIRRENDE: David Cameron prøver å ri tre hester samtidig i EU-spørsmålet, skriver Yngve Kvistad. Foto: Pa Photos

Kommentar

Cameron vs Cameron

De konservatives partileder David Cameron vil ta britene ut av EU, men statsminister David Cameron mener øyriket må forbli i unionen.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

For nøyaktig 40 år siden - i januar 1973 - ble Storbritannia innlemmet i EEC, forløperen til dagens EU, etter tre søknader.
I formiddag holdt landets statsminister en historisk tale som åpner for å avslutte medlemskapet.

Talen kunne vært skrevet av Norges Nei-dronning fra 1994, Anne Enger (Lahnstein) og Europabevegelsens daværende leder Inge Lønning i fellesskap, tonesatt og fremført av Mick Jagger og The Rolling Stones: «You can't always get what you want».

Riktignok sa David Cameron: «You will not always get what you want», men betydningen er den samme. Han snakket om britisk EU-medlemskap:

«Fakta er, at hvis du slutter deg til en organisasjon som den europeiske union, så finnes det regler. Du vil ikke alltid få det du vil. Men det betyr ikke at vi skal melde oss ut - ikke hvis fordelene med å bli og arbeide sammen er større.»

Dette sier han på den nest siste av talens tolv sider. Etter at han innledningsvis har argumentert mot EU som en fullbefaren Nei-mann, åpnet for EØS-samarbeid som en sosialdemokrat og i ellevte time/side gjør klart at en utmelding er irreversibel:

«Forlater vi Den europeiske union, er det med en enveisbillett - uten retur».

Så hvorfor gjør han da dette?
Og hva er det han faktisk sier?

David Cameron forsøker å ri tre hester samtidig.

Den første er et utemmet muldyr. Halvt fullblods hoppe, halvt esel, representer ved EU-skeptikerne i hans eget Tory-parti. Cameron må gi dem noe, ett eller annet - nå! - for å tøyle kreftene før de utfordrer ham som kusk. Det er liten vits i å bære havre til død hest.

Den andre, la oss kalle henne merra den blinde, er den økende antipatien i befolkningen. I denne gruppen er det fint lite som skiller politisk formulert motstand og rent EU-hat. Her er det mange potensielle Tory-velgere, ettersom det britiske arbeiderpartiets leder, Ed Milliband, har flagget Labours EU-lojalitet. Den økende oppslutningen om det såkalte Uavhengighetspartiet (UK Independence Party), som har utmelding av EU som hovedsak, bekymrer nok Cameron også.

Den tredje - eurofola blakken - er EU selv. Samt de - tross alt - svært mange tilhengerne av Det europeiske prosjekt i Storbritannia, herunder regjeringspartner Liberaldemokratene.

Britisk eksportindustri er dønn avhengig av Europa og det indre marked. Næringslivet har vært en integrert del av det formaliserte europeiske skjebnefellesskap i 40 år. Et fornuftsekteskap som har gitt familien jobber. Siden 2004 har Storbritannia vært det endelige mål for en av fem interne investeringer i Europa. Det har vi statsministerens eget ord for.

Det David Cameronegentligsier, er: OK, så la oss ha en folkeavstemming om EU, jolly good, men hvis du stemmer nei, old chap, så vit at det har konsekvenser. Vit at EU ikke bare blir borte om vi stikker ut bakveien.

Og så presiserer han: Europa kommer til å bestå, EU likeså, og vi kommer for alltid til å være forbundet med dem, selv om tåken skulle legge seg i kanalen og isolere kontinentet. Men vi vil ikke lenger ha noe å si! EU vil ensidig kunne bestemme lover og betingelser som direkte vil berøre oss, men vi vil ha gitt fra oss alle veto-muligheter. Vår stemme vil ha stilnet i de avgjørende fora. Vår tilgang til det indre marked, det viktigste for britisk business og britiske jobber, blir en annen. Å være en del av det indre marked er nøkkelen til vår suksess.

For å avslutte en mulig EØS-debatt før den i det hele tatt kommer opp, oppsummerer statsministeren:
Det er enkelte som foreslår at vi kan bli som Norge - med tilgang til det indre marked, men utenfor EU. Men er egentlig det i vår interesse?

Husk at Norge er veldig forskjellig fra oss. Norge sitter på Europas største energireserver, og har et oljefond på mer enn 500 milliarder euro, minner han britene om.
Og legger til: Norge har tilgang til det indre marked, men betaler også for det: Nordmennene har ingen ting de skulle ha sagt når reglene bestemmes. De må bare implementere direktivene fra EU.

David Cameron mener med andre ord at Norges pris er høy. For høy. Det samme vil mange si om hans egen innsats. Dette er gambling om å beholde regjeringsmakten. Med britiske arbeidsplasser som innsats.

Ved å åpne for en folkeavstemming (innen fem år) som kan terminere britisk EU-medlemskap, har Cameron kjøpt seg tid. Motvillig, riktig nok. Men loddet er kastet.

For statsministeren kan det sikkert være behagelig nok å gi seg selv litt triveligere arbeidsforhold enn det anti-EU-krefter som Bill Cash og andre i eget parti har plaget ham med i lengre tid. Det er likevel en viss forskjell på å skaffe seg puddel og slippe løs hunden fra Baskerville.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder