PÅ FLUKT: Per 1. mars i år hadde Sverige tatt imot 56.285 syriske flyktninger. Vi har funnet plass til 3987. I dag blir Arbeiderpartiet sett på som et av partiene med den mest restriktive flyktning- og innvandringspolitikken i norsk politikk. Hvordan og hvorfor ble det sånn? Foto:Murad Sezer,Reuters

Debatt

Kronikk: Hva slags nasjon vil vi være?

Norge bør ha en flyktning- og asylpolitikk i tråd med solidariske, fornuftige og humane verdier. I dag står Venstre, KrF og SV alene i det arbeidet. Ap må på banen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

MARTE GERHARDSEN, leder i Tankesmien Agenda

For meg er sosialdemokrati ansvarlighet, anstendighet, solidaritet og dugnad, samtidig som man er opptatt av resultater. Internasjonalt engasjement har alltid vært en sentral verdi for arbeiderbevegelsen.

«Drømmen om frihet, likhet og solidaritet stanser ikke ved landegrensene,» står det i Arbeiderpartiets program.

LES OGSÅ:Har latt Frp sette premissene

Denne erkjennelsen springer ut fra en grunnleggende forståelse av at noen verdier og rettigheter er absolutte og universelle. Dette har til alle tider vært en avgjørende årsak til at mange har valgt nettopp sosialdemokratiet.

Hvorfor?

Marte Gerhardsen. Foto: ,

I dag blir likevel Arbeiderpartiet sett på som et av partiene med den mest restriktive flyktning- og innvandringspolitikken i norsk politikk. Hvordan og hvorfor ble det sånn?

Det er særlig tre årsaker jeg vil trekke fram: Det første og viktigste er Frps fremvekst og suksess som et innvandringsfiendtlig parti. Erfaringer venstresiden har gjort seg andre steder i Europa har dessuten spilt en viktig rolle.

Særlig har man sett hvordan Dansk Folkeparti har flyttet hele det politiske landskapet i Danmark. Dessuten har det i perioder vært stor bekymring for at uhåndterbart store grupper asylsøkere skulle komme til Norge, særlig slike som ikke har krav på beskyttelse, men som likevel er krevende å returnere.

Hovedlinjene i Aps, og også Høyres, moderne flyktning- og innvandringspolitikk ble lagt på 90-tallet. Det handlet om å demme opp for et Frp som vokste seg relativt stort. Alle husker Jern-Ernas retorikk og innstrammingene som fulgte. Da de rødgrønne vant i 2005 trodde mange at man ville få en endring i en mer liberal retning. Men Frp gjorde også et godt valg. Så kom 2008 og 2009. Antallet asylsøkere mer enn doblet seg i løpet av to år. Mottaksapparatet ble sprengt, og svært mange av dem som kom hadde ikke rett til asyl. I valget i 2009 fikk Frp fikk sin høyeste oppslutning noensinne (22,9 prosent).

«Frp-koden»

I Ap snakket man om «Frp-koden». Løsningen ble å legge seg tettere opp mot Frps politikk, heller enn å konfrontere. Det har vært, og er, riktig at velgere som ønsker å begrense innvandring oftere stemmer Frp enn andre. Men det er også slik at det generelle synet på flyktningpolitikk i Norge er i endring.

En relativt stor andel av norske velgere oppgir at de ønsker å begrense innvandringen. Men flyktninger og asylsøkere utgjør en relativt liten andel av innvandringen, sammenlignet med arbeidsinnvandring og familiegjenforening.

Det er også helt andre grupper som kommer i dag. 70 prosent av dem som fikk behandlet asylsøknaden sin i Norge i fjor fikk ja, i år regner man med å innvilge nesten 80 prosent. Ikke fordi man har endret reglene, men fordi de som kommer virkelig trenger beskyttelse.

Sverige går foran

Det er ingen tvil om at krigen i Syria har endret folks forståelse av hva det internasjonale samfunnet, og også Norge, må bidra med. Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden 2. verdenskrig.

Bare fra 2013 til 2014 skjedde det store endringer i nordmenns holdning til flyktninger og asylsøkere. Antallet som mente det burde bli lettere å få opphold, mer enn doblet seg, fra 7 til 18 prosent. Antallet som mente det burde bli vanskeligere sank med 14 prosentpoeng.

Stadig færre ser på innvandrere som en kilde til utrygghet i samfunnet. Vi ser at andre land tar kjempeløft, mens vi forsøker å bidra minst mulig. Per 1. mars i år hadde Sverige, et land som sammenlignet med Norge har dårligere økonomi og høy arbeidsledighet, tatt imot 56.285 syriske flyktninger. Fredrik Reinfeldt ba det svenske folket om å åpne sine hjerter. Vi har funnet plass til 3987.

Høy pris

Sverige har lagt seg på en svært åpen linje. Norge kan ikke hjelpe alle. Men vi kan og bør gjøre mer enn vi gjør i dag. KrF, Venstre og SV har kjempet hardt for en rausere politikk. Asylavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre sikrer at 60 barn får behandlet sine søknader på nytt. Men prisen ble høy.

Avtalen er et fundamentalt brudd med hele kvoteflyktningordningen, som handler om å hjelpe dem som trenger det aller mest. Regjeringen valgte å si nei til 375 av de syriske flyktningene FN hadde plukket ut til Norge i fjor, fordi de var for syke.
Med den nye asylavtalen blir ikke dette vedtaket en trist engangshendelse, men gjeldende norsk politikk. Den hodeløse utsendingen av lengeværende barn til Afghanistan på tross av tydelige protester fra Afghanske myndigheter føyer seg inn i et bilde som ikke er noe å være stolt av.

Nansen og Lie

Dette er unødvendig. Med den sammensetningen vi har på Stortinget burde ikke Frp hatt hånden på rattet i disse viktige spørsmålene. Med Arbeiderpartiets historie og tradisjon burde de vært garantister for at Norge gjør sin skjerv internasjonalt, følger internasjonale spilleregler og setter behovet til de svakeste og mest sårbare først. Asyldebatten som AUF og mange andre nå ønsker å reise i partiet, er et uttrykk for dette.

Norges største parti bør også ta innover seg at debatten i seg selv er med på å forme folks holdninger, nå og i fremtiden. Dersom de velger en annen kurs og retorikk, vil det på sikt bety noe for hva folk i Norge vil tenke og mene om disse spørsmålene.

Landsmøtet til helgen kan stake ut en kurs der de svarer på de store spørsmålene i vår tid, og der løsningene ligger i sentrum venstre. Da kan vi få en norsk flyktningpolitikk som bygger på arven etter Nansen og Trygve Lie, ikke Anders Lange og Carl I. Hagen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder