TVILSOM: - Det er greit å vite hva slags person det er tale om, og jeg er ikke imponert over Dalai Lama som menneskerettighetsforkjemper. Han har også pleiet vennskapelig omgang med fremtredende høyrepolitikere, skriver Arnulf Kolstad i et svar til Bård Larsen.

TVILSOM: - Det er greit å vite hva slags person det er tale om, og jeg er ikke imponert over Dalai Lama som menneskerettighetsforkjemper. Han har også pleiet vennskapelig omgang med fremtredende høyrepolitikere, skriver Arnulf Kolstad i et svar til Bård Larsen.

Debatt

Debatt: Dalai Lama, Tibet og Kina

I VG-kronikk søndag 27.4. hevder Bård Larsen fra Civita at «gammelkommunist» Arnulf Kolstad er en venn av regjeringen Erna Solberg. Det vil jeg ikke ha sittende på meg.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Arnulf Kolstad, professor, dr. philos.

Og det selv om jeg synes beslutningen om ikke å møte Dalai Lama er klok. Det virker som om Larsen overhørte «Debatten» i NRK 1 sist torsdag da Dalai Lama, Tibet og menneskerettigheter i Kina ble diskutert. Men han har åpenbart ikke fått med seg at jeg hadde en helt annen begrunnelse enn regjeringen for ikke å møte Dalai Lama.

Ingen fredsdue

Arnulf Kolstad.

Regjeringen trenger ikke å bekymre seg for det Larsen åpenbart oppfatter som en belastning: å ha meg som venn.

Begrunnelsen jeg ga under «Debatten», og som jeg altså må gjenta her, er at Dalai Lama ikke er den fredsduen mange tror, eller at han er spesielt opptatt av menneskerettigheter. Han tilhørte en av de rike familiene i Tibet da han som liten gutt ble utnevnt til den 14. Dalai Lama etter at sjelen til den 13. Dalai Lama visstnok hadde tatt sete i hans kropp.

Familien hans hadde hundrevis av slaver. De ble brutalt behandlet og ingenting tydet på at Dalai Lama bidro til å oppheve slavesamfunnet eller å sette dem fri. Slavene i Tibet ble behandlet verre enn negerslavene i USA. At menneskerettighetene for de hundre-tusener av slaver og leilendinger i Tibet skulle bli bedre med Dalai Lama ved roret er det lite som tyder på.

CIA-relatert

Da Dalai Lama etter et mislykket forsøk på å rive Tibet løs fra Kina opprettet han sammen med meningsfeller en eksilregjering utenfor Tibet. Denne gruppen mottok i 1950- og 60-årene våpen og 1,7 millioner dollars årlig fra CIA. Senere, fra 1970-årene, har NED (National Endowment of Democracy) og andre private organisasjoner fortrinnsvis i USA videreført finansieringen av Dalai Lamas destabiliserende virksomhet i Tibet. Kort sagt kan Dalai Lama karakteriseres som en person som mottar penger fra en fremmed makt for å undergrave stabiliteten i sitt eget land.
Det er forbudt i Kina, og jeg vil anta også i Norge.

Han har også pleiet vennskapelig omgang med fremtredende høyrepolitikere, blant annet George H.W. Bush og Margaret Thatcher, og arbeidet hardt for å hindre at Chiles forhenværende diktator, Augusto Pinochet skulle utleveres til Spania for å stilles for retten der. Dette er selvsagt ikke til hinder for at Dalai Lama skulle møte den norske regjeringen. Snarere tvert imot vil vel Bård Larsen/Civita mene. Men det er greit å vite hva slags person det er tale om, og jeg er ikke imponert over ham som menneskerettighetsforkjemper.

Betydelige fremganger

Når det er tale om menneskerettigheter i Tibet og i Kina generelt er det uklart for meg hva slags positiv virkning det skulle ha at regjeringen møter Dalai Lama? Sammenliknet med de fleste land i verden tar Kina godt vare på sine minoriteter, også i Tibet. Siden 1949, da Kommunistpartiet kom til makten, har forholdene for befolkningen bedret seg radikalt.

Forventet levealder i Tibet har økt fra cirka 35 år til ca. 70 år. Alle tibetanere har fri skolegang, prioriteres ved opptak på de beste universitetene, har gratis helsetilbud og trenger ikke å etterleve ett-barnspolitikken, slik Han-kineserne må. De får språkopplæring i sitt eget språk.

I Kina er det 55 minoriteter, men de utgjør mindre enn 10 prosent av folketallet. Kina har behandlet minoritetene bedre enn europeiske nasjoner i for eksempel Australia og Amerika. Også bedre enn Norges behandling av samene. Det moderne Kina har heller aldri vært noen kolonimakt. Kineserne legger i det hele tatt stor vekt på at folk skal behandle hverandre med høflighet og respekt. Det oppdras de til. Tortur er forbudt og bedrives heller ikke, slik f.eks. USA har gjort på Guantanamo.

En gåte

Faktum er at tibetanerne, som de øvrige minoritetene i Kina har fått en betydelig bedring i levekår og menneskerettigheter etter at Kommunistpartiet kom til makta. Det står for meg som en gåte hvordan et besøk av Dalai Lama på det norske Storting skal kunne bedre forholdene for 1,3 milliarder kinesere.

Folk i Kina legger ikke like stor vekt på den ytringsfriheten som Bård Larsen/Civita antagelig mener er viktigere enn mye annet, og som de tror all verdens folk trakter etter. Det tror ikke jeg, for egen del synes jeg ytringsfrihet ikke er så viktig. Folk foretrekker å leve i et land der de får sunn mat på bordet hver dag, der de lærer å lese og skrive, der helsestellet er godt, der forventet levealder er blant de høyeste i verden, der det trygt å bevege seg også i storbyene, og så videre.

Etter å ha overvært «Debatten» på nært hold forstår jeg også bedre hvorfor folk ikke trakter etter å skravle slik politikere og mediefolk gjør, uten å ha noe substansielt å komme med utover å demonisere Kina og rose Dalai Lama opp i skyene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder