HYLLEST TIL HJEMBYEN: – Snart skulle kjenne vinden i ansiktet og det kortklipte håret ned Klokkerbakken og over Nybrua, med lyden av fossen buldrende under oss.

Debatt

Til Kongsberg

En gang var det gatene mine.

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

HÅVARD SYVERTSEN, forfatter

Min lille verden som var så stor så stor

Mammas rygg foran på sykkelen, jeg satt bak i det vonde setet

se på toget, sa mamma, og jeg så på damplokomotivet på Numedalsbanen

nedlagt for lenge, lenge siden, selvfølgelig

som den staselige Telegrafen, der man kunne bestille rikstelefon i skranka

og bli tildelt en egen, lydisolert telefonboks

som det nymoderne Posthuset og Sitronpressa

kinoen som var signalbygg lenge før ordet ble oppfunnet

som Sølvverket der bestefaren min hadde jobba

Nå var det andre ting byen levde av, det visste alle

bortsett fra meg, kanskje, der jeg satt bak de flagrende skjørtene til mamma

bortover Baneveien, opp i Storgata der jeg noen år seinere

år som den gangen var en evighet for de var så uendelig lange da

skulle gå om kveldene med lengselen bankende i kroppen

og av og til fant den noen å banke sammen med og jeg förlorade mitt första hjärta

og det andre og tredje osv. i trappene ned til Bjørneparken

eller på Klubb Tilflukt eller på gresset i Magasinparken,

men det visste jeg ingenting om på vei over Nybrua

mamma må ha trillet sykkelen opp Klokkerbakken, til Nytorget

og på de beste dagene gikk vi på kafeteriaen som lå i andre etasje

Fønix, jeg ante ikke at ordet kom fra noen mytologi og hadde med gjenfødelse å gjøre

for meg som nettopp var født

betydde det på de beste dagene ei 0,25 liters flaske med Solo

og sjokoladekake, og jeg måtte spise hele, ikke bare glasuren

som jeg stadig prøvde meg på, kanskje satt bestemor og bestefar ved bordet

det hendte, bestefar med sine nikotingule fingre og evige rullings

røyken som tåke i kafeterialufta, lyst opp av sola inn vinduene

og da vi gikk ut igjen kasta jeg ofte et blikk mot den grå bygningen i enden av torget

jeg visste det var fengselet, og med en ganske skummel følelse

lurte jeg på om jeg kunne se noen fanger gjennom de små vinduene høyt på veggen

jeg så ingen, selv om jeg ofte syntes jeg fikk et glimt av noe,

antakelig bare sola i glasset som ikke finnes lenger, fengselet er revet for mange

mange år siden, det er butikker der nå, Polet og matbutikk

men ingenting av dette ante jeg noe om der jeg ble løfta opp på setet

og snart skulle kjenne vinden i ansiktet og det kortklipte håret

ned Klokkerbakken og over Nybrua

med lyden av fossen buldrende under oss.

– –

Teksten er hentet fra Syvertsens Facebook-side, og gjengis her med tillatelse.

Publisert:

Mer om

Kongsberg

Nytorget

Mamma

Forfatter

Flere artikler

  1. Et møte med Kjersti Holmen

  2. Thor (38) og familien bor midt i lava-drama på La Palma: – Litt dommedagsfølelse

  3. Andrine Hegerberg røper jevnlig kontakt med landslaget

  4. Pluss content

    Cecilia (35): Derfor angrer jeg på at jeg ble mamma

  5. Pluss content

    Mannen som falt

Fra andre aviser

  1. Anmeldelse av Jon Fosses nye teaterstykke: – Mektig i all sin enkelhet

    Aftenposten
  2. Da hun var 19, kjempet alle forlagene om henne

    Aftenposten
  3. – Jeg tror ikke livet er en trapp du fortsetter å gå oppover

    Bergens Tidende
  4. Klara Nærheim (98) og barnebarnet har et nært vennskap. Fem råd for en god relasjon til barnebarna.

    Aftenposten
  5. – Tinder er ikke noe for meg, det er bestialsk

    Aftenposten
  6. – Tinder er ikke noe for meg, det er bestialsk

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no