På høy tid med en handlingsplan mot islamofobi

Hvor mange episoder med hatkriminalitet mot muslimer må vi bli vitne til før politikerne iverksetter tiltak?

ZAMRAN AHMAD BUTT, leder i Islamic Cultural Centre Ungdom

Forrige uke meldte Hatkrimgruppen ved Oslo politidisktrikt om to ukjente gjerningsmenn som hadde gått til angrep på en afghansk mann på t-banen ved Grorud stasjon. Fornærmede ble kalt «jævla utlending» før de to hvite mennene slo til, knuste nesa hans og stakk av.

I november i fjor var det 24 år gamle Gina-Victoria Yigitalp som ble banket opp og påført hjernerystelse av en forbipasserende mann på gata i Trondheim. I det hun lå forsvarsløs på bakken og forsøkt kvelt, ble hun informert om at en gruppe i byen jobber for å utrydde alle muslimer. Episodene føyer seg inn i rekken av angrep mot synlige muslimer i Norge de siste årene. Særlig kvinner er utsatt. Og trenden i Europa er økende. Norge går ofte frem som gode forbilder i Vesten for å iverksette positive tiltak som fremmer forsoning og inkludering. Vi må også gå i bresjen for å stanse islamofobien.

Hatytringer og vold må ikke bagatelliseres

Angrep på muslimer og vandalisme mot moskeer i Europa og USA har eskalert voldsomt siden 2010. Dette har ifølge forskning gått utover muslimers psykiske helse og mange er generelt bekymret for sin sikkerhet.

Mange muslimer opplever ofte beskyldninger om at de stadig inntar «offerrollen» og at hetsen er selvforskyldt. I de mest ekstreme tilfelle vil enkelte selv finne seg i å si at angrepenebare er en aggressiv form for «religionskritikk». Storsamfunnet, inkludert media og politikere, har et ansvar med å påse at hatytringer og vold rettet mot muslimer ikke bagatelliseres.

Forskning fra det amerikanske universitetet Georgia University viser at man kan forvente cirka fire og en halv ganger mer mediedekning under et terrorangrep når gjerningsmannen er muslim enn hvis gjerningsmannen ikke er muslim. Dette fører til storspredning av frykt, og dagene derpå øker hatkriminalitet rettet mot muslimer betraktelig. Det virker som vi er i en ond sirkel hvor ytterliggående krefter vinner terreng og truer en fredelig sameksistens.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Når en ser hvordan ordskiftet i den offentlige debatten og i sosiale medier har utviklet seg, ser vi at det er langt på overtid når det gjelder å sette ned foten og ty til forebyggende tiltak. Rapporten «Hating Muslims» (2014) , som mottok støtte av Fritt Ord, konstaterte at økende muslimhat kan være en risikofaktor til hatkriminalitet og terrorisme.

I sin rapport «Hatkriminalitet 2015» sier Oslopolitiet at «Tallene for religiøst motivert hatkriminalitet berører, med få unntak, islam». Ytterligere forskning er gjort på feltet i flere vestlige land og tallene er urovekkende. Derfor kommer dette innlegget som enda en påminnelse og en oppfordring til samtlige norske politikere.

Hvor er handlingsplanen?

Regjeringen skal ha ros for å aktivt motarbeide jødehat i Norge. Alle tiltak som beskytter minoriteter mot hat ønskes velkommen. Vi kan derimot ikke snakke om satsing på inkludering- og integreringsfeltet, forebygging av utenforskap og ekstreme holdninger, uten at det nå også innføres en handlingsplan mot islamofobi. Det innebærer økt forskning på islamofobi, intensivering av statistikkoppfølging på hatkriminalitet som følge av muslimhat, samt kartlegging av hatefulle holdninger utbredt i befolkningen. To av landets fremste akademikere på feltet, Sindre Bangstad og Lars Gule, er blant dem som støttet en slik handlingsplan, etter at journalist Qasim Ali og flere samfunnsdebattanter hadde etterlyst dette.

Inn mot valgtider er det viktig å minne norske politikere om at en handlingsplan mot islamofobi ikke er noe vanskeligere å stille seg bak. Det krever verken mye tid eller økonomiske ressurser. I fjor kom regjeringen med en handlingsplan mot antisemittisme og denne kan fint brukes som en mal. Norge og norske politikere er nødt til å utvise en prinsipiell tilnærming til et omfattende og økende samfunnsproblem. Hvorfor skal vi ikke ta denne muligheten?

Felles ansvar

En manglende politisk handling vil kunne føre til en meget uheldig utvikling av en allerede polarisert debatt. En kontant avfeiing av ideen fra Justisdepartementet gir et meget uheldig signal og oppfattes av norske muslimer som politisk dobbeltmoral.

Dette svekker statens troverdighet blant en allerede utsatt gruppe. Det er viktig å påpeke at islamofobien ikke bare rammer muslimer, men hele samfunnet. 22. juli er et tragisk eksempel på dette. Spesiellesamfunnsproblemer krever spesielle tiltak. Derfor er det et fellessamfunnsansvar, både på grasrot- og myndighetsnivå, å bekjempe hat, hets og angrep mot muslimer og alle andre minoriteter.

Vi er helt sikre på at norske politikere ikke ønsker å bidra til økt polarisering, men heller å være en del av løsningen. Derfor forventer vi nå en bred politisk enighet og mobilisering til å få på plass en handlingsplan mot islamofobi.