Hvor lenge kan Humlegård suse?
En politidirektør som ignorerer Stortingets vilje. Hundrevis av millioner som er svidd av på konsulenter. Datasystemer som er ennå ikke på plass.
Hvor lenge kan Odd Reidar Humlegård fortsette på denne måten? Vil han beholde jobben dersom det blir regjeringsskifte til høsten?
Humlegård kom inn som ny politidirektør i 2012, etter at Øystein Mæland fikk sparken av daværende justisminister Grete Faremo. I første omgang ble Humlegård konstituert, innsatt som midlertidig politidirektør. Det tok ikke lang tid før han fikk jobben permanent.
Mange var begeistret. Også vi i VG. Humlegård hadde et godt rykte. Han hadde vært sjef både i Utrykningspolitiet og Kripos.
Mange følte seg sikre på at Norge nå hadde fått en dyktig politidirektør som kunne rydde opp etter 22.juli, gjenopprette tilliten og sørge for helt nødvendige forandringer.
Har du lest denne? Alvoret som glapp
Slik gikk det ikke. Det omfattende arbeidet med å få på plass et velfungerende datasystem, har kostet flere hundre millioner kroner - og ført til omtrent ingenting. Fortsatt bruker politifolk over hele landet alt for mye tid på datasystemer som ikke virker som de skal.
Politidirektoratet har est ut under Humlegårds ledelse. Da direktoratet ble etablert i 2001, var det hard justis - det skulle ikke være mer enn maksimum 120 ansatte. Slik ble det i hele perioden mens Ingelin Killengren var politidirektør. I dag er det mer enn dobbelt så mange fast ansatte – og et utall innleide folk, konsulenter og politifolk som er hentet inn fra distriktene for midlertidige oppdrag.
Politikerne har økt bevilgningene til politiet, jevnt og trutt. Mens økningene i årene forut for terroren 22.juli 2011 i stor grad gikk til lønnsøkninger, har en stor del av økningene under Humlegård gått til hans eget direktorat. Heller ikke denne gangen har hovedtyngden av de økte bevilgningene gått til flere politifolk i aktiv tjeneste. Paradoksalt nok har det flere steder i landet blitt færre politifolk.
Politidirektoratet har også fått kritikk for håndteringen av interne varslere under Humlegård ledelse. Det tar for lang tid å behandle sakene, og varslerne føler at de ikke blir hørt. Det er skapt et inntrykk av at direktoratet er mer opptatt av å beskytte systemet enn av å rydde opp i problemer.
Politidirektoratets behandling av varslersaken fra Bergen etter drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja i 2011er under enhver kritikk. Blant annet reiste to av direktoratets ansatte til Bergen for å få varsleren Robin Schaefer til å dempe seg. Schaefer var etterforskeren som sørget for at drapet på Monika til slutt ble oppklart. I 2016 ble gjerningsmannen dømt.
Skartveit om varsleren i Bergen: Drap og ensomhet
Riksadvokat Tor-Aksel Busch var blant gratulantene da Schaefer fikk Fritt Ords pris. Det var ikke politidirektør Humlegård.
Alle disse forholdene har skapt uro og misnøye, både med Politidirektoratet og med Humlegård. Men det er først den siste tiden situasjonen er blitt virkelig alvorlig for politidirektøren. Denne våren har VG avslørt hvordan Humlegård har motarbeidet Stortinget som vil opprette felles operasjonssentraler for politi og brann, med plass også for helse. Dette er en del av den såkalte nærpolitireformen. Stortinget har vært helt tydelig på ønsket om at de tre etatene skal samlokaliseres.
Ikke bare har Humlegård så langt gjort svært lite for å gjennomføre samlokaliseringen. Han har også fått lagt ned den operasjonssentralen som politikerne trakk frem som selve modellen for hvordan dette skulle gjøres. Den ligger i Drammen, og har fungert svært godt i flere år. Nå er den vedtatt flyttet til Tønsberg. Så langt har ingen klart å gi en god forklaring på hvorfor dette skjedde.
Justisminister Per Willy Amundsen har i overraskende stor grad stilt seg bak politidirektøren. Et samlet storting, der også regjeringspartiene Høyre og Frp er med, rettet denne uken hard kritikk mot justisministeren for hans håndtering av politireformen. Det er sjelden kost at partiene på Stortinget kritiserer sin egen statsråd. Dette forteller mye om hvor dyp frustrasjonen stikker blant våre folkevalgte – både over justisministeren og politidirektøren.
VG avslører: Maktspillet om nødsentralene
Politiet må kjenne sin rolle i et demokrati. Det er politikerne som bestemmer. Politiet skal opptre lojalt overfor demokratiske beslutninger. I saken om samlokalisering av de tre nødetatene har ikke politidirektøren forstått sin rolle. Dette kommer på toppen av mye annet, som it-problemer, uryddige ansettelsesprosesser, et byråkrati som bare vokser og vokser, og utbredt misnøye ute i distriktene.
Dersom Ap tar over regjeringsansvaret etter høstens valg, tviler jeg på om Humlegård blir sittende lenge. Den mest sannsynlige justisministeren fra Ap, Hadia Tajik, er ikke typen som lar seg styre av en selvbevisst godt voksen mann som opptrer som om han står over regjeringen.
Politiet over loven
Politi og politikk
POD har hatt en god dialog med Justisdepartementet om samlokalisering av nødetatene
