Kommentar

I dag må ansvaret plasseres

I dag må vi få vite hvem som har ansvaret for alt som gikk galt 22. juli - hele veien opp til statsminister Jens Stoltenberg.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Bare en mann har skylden for at 77 mennesker ble drept 22. juli i fjor. Men det er noen som har ansvar for at ikke flere ble reddet.

22. juli-kommisjonen må plassere dette ansvaret der det hører hjemme. Det kan gjøre vondt for dem som gjorde det de var i stand til da terroren rammet Norge. Men ansvaret for alt som gikk galt, kan ikke pulveriseres i en systemkritikk der alle har ansvar, og dermed egentlig ingen.

Menneskers valg

Systemer består av mennesker. Mennesker som har som sin jobb å ta vanskelige avgjørelser i kritiske situasjoner. 22. juli i fjor var det mennesker som lot være å slå riksalarm i tide. Det var mennesker som ikke sendte ut etterlysning etter bilen til Anders Behring Breivik. Det var mennesker som valgte oppmøtested for Delta-troppen, og som fant en båt som var totalt uegnet til å frakte politiet ut til Utøya. Det var mennesker som fortvilet ventet på tillatelse fra politiet til å gjøre jobben sin; å redde menneskeliv.

Og det er mennesker som har bestemt at beredskap og sikkerhet ikke skulle være høyere oppe på den politiske dagsorden - helt til topps i systemet. Da snakker vi om mennesker som har latt være å handle før 22. juli i fjor: Om politikerne, om regjeringen, og om statsministeren.

Politisk ansvar

22. juli i fjor var nødnettet fortsatt ikke ferdig utbygget - årevis etter at det skulle ha vært på plass. Regjeringskvartalet var ikke sikret, på tross av krasse advarsler. Det var åpenbart ingen i regjeringssystemet som mente at dette var viktig nok til å skjære igjennom. Politihelikopteret sto på bakken 22. juli i fjor. Fortsatt er det ikke noe døgnbemannet politihelikopter tilgjengelig. Det er ikke til å tro.

Den samlede beredskapen er et politisk ansvar. Statens viktigste forpliktelse er å sikre sine borgere. Den til enhver tid sittende regjering utøver dette ansvaret. Stoltenberg og hans regjering har sittet siden 2005. Kommisjonen har hatt en stor jobb med å finne ut hva som har skjedd, og ikke skjedd, i alle disse årene.

Nasjonalt traume

Regjeringen satte ned 22. juli-kommisjonen. Det burde vært Stortinget som var oppdragsgiver og mottager av rapporten. Slik ble det ikke.

Det er helt avgjørende at rapporten behandles grundig. Regjeringen, som mottager av rapporten, kan ikke på egen hånd bestemme hva som skal skje videre. Alle partiene på Stortinget må tas med i den videre prosessen. Ellers risikerer vi at 22. juli blir et nasjonalt traume vi aldri kommer ut av.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder