BARN AV IS-KRIGERE: – Det er helt avgjørende at vi viser foreldre som har sviktet sine barn at Norge er villig til å gi disse barna en ny sjanse, skriver Venstres Abid Q. Raja. Foto: Trond Solberg

Debatt

Norske barn av IS-kvinner er et norsk ansvar

Jeg håper det snart vil være mulig for regjeringen å si at, ja, dette er vanskelig, men ja, vi vil forsøke likevel å hjelpe disse barna hjem. Det er det eneste valget som vil tåle historiens dom.

ABID RAJA, stortingsrepresentant (V)

Hele Europa diskuterer i disse dager hvordan vi skal forholde oss til barn av fremmedkrigere som har sluttet seg til terrorgruppen IS i Syria. Det finnes ingen enkle svar i den diskusjonen, men bildene vi ser fra ulike flyktningleire, med fortvilte barn som mangler tilgang på helt grunnleggende ting som mat, vann og omsorg, viser med all tydelighet at det er en tid for å handle.

Det er ingen tvil om at foreldre – mødre og fedre – som har tatt med barna sine til krigsherjede områder, eller latt dem bli født inn i et samfunn som har kollapset under krig, terror og fattigdom, har sviktet disse barna på det groveste. Det er hjerteskjærende å tenke på hva disse barna har måttet gjennomgå som følge av forkastelige valg deres foreldre har gjort. Om foreldrene kommer tilbake til Norge, mener jeg de må straffes strengt, både for det de har gjort i Syria, og for det de har utsatt sine egne barn for.

les også

«Jeg er din morfar, lille gutt, og jeg har kommet for å hente deg»

Men samtidig som det er lett å la seg opprøre av foreldrenes handlinger, samtidig som det er lett å ønske mennesker som frivillig har sluttet seg til en gruppe som har stått for den mest grusomme terroren vi har opplevd i vår generasjon alt vondt, er det helt nødvendig å huske at barna deres ikke bærer ansvaret for det foreldrene har gjort. Derfor mener jeg norske myndigheter har et ansvar for å hjelpe disse barna med å komme seg hjem til Norge, helst til sine besteforeldre og annen familie de har her i Norge, til en ny mulighet i livet.

Det er oppløftende å se at det norske folket deler mitt syn med et stort flertall. I en spørreundersøkelse som Dagbladet har gjennomført, svarer 63 prosent at Norge bør jobbe aktivt for å hente disse barna hjem. Jeg vil takke mediene for å ha satt fokus på den katastrofen som utspiller seg i Syria, og for å vise frem skjebnen til de omtrent 40 norske barna som befinner seg i en håpløs situasjon i en flyktningleir som er alt annet enn egnet for barn. Jeg vil også takke det norske folk for å være seg sitt ansvar bevisst, og å stille krav til våre myndigheter om å bistå barn som trenger det mer enn noen andre.

Det er nå flere land i Europa som ser at det er nødvendig å handle raskt for å unngå at katastrofen blir total. Sverige har nylig tatt initiativ til et nordisk samarbeid for å hente barn av IS-krigere hjem. Danmark har dessverre valgt en annen tilnærming, og har avvist enhver mulighet for en gang å la egne borgere returnere til hjemlandet sitt på egenhånd.

les også

Norske Aasmund jobber i ungdomsfengsel i Irak: – Mange ble truet til å delta i IS

I Norge jobbes det intensivt med saken fra både utenriksdepartementet, regjeringen og på Stortinget. Det er ingen tvil om at det vil være svært krevende å hente barn hjem fra flyktningleire i et land der vi i utgangspunktet ikke har norsk tilstedeværelse. Det er ikke sikkert at vi vil lykkes, kanskje vil vi ikke få tilgang til leirene for å hente barn ut, kanskje vil ikke foreldrene gi dem fra seg, kanskje vil det være for farlig for norske myndighetspersoner eller nødhjelpsarbeidere å ta seg inn i leirene for å oppsøke barna som befinner seg der.

Men det er helt avgjørende at vi viser en vilje til å forsøke. At vi viser foreldre som har sviktet sine barn at Norge er villig til å gi barna en ny sjanse. Debatten om fremmedkrigernes barn og konklusjonene vi drar av den, vil være med på definere vårt historiske ettermæle.

I Norge har vi en lang tradisjon for å hjelpe norske borgere som havner i krevende situasjoner i utlandet. Vi må derfor, i den situasjonen vi ser i dag, spørre oss selv: Har vi to standarder for å hjelpe norske borgere i utlandet? Ser vi det som viktigere å hjelpe to etnisk norske menn som har blitt dømt for drap i Kongo, enn å hjelpe førti norske barn med brune foreldre som har blitt utsatt for noe av det verste et barn kan utsettes for, mot sin vilje?

les også

Sverige vil hente hjem barn av IS-kvinner

Jeg tror det norske folkets svar på det vil være krystallklart: Vi behandler ikke folk forskjellig på grunn av hvem foreldrene deres er. Alle norske barn fortjener hjelp av norske myndigheter til å komme seg ut av et helvete som foreldrene deres har plassert dem i.

Jeg har stor forståelse for at det vil være alt annet enn enkelt å hjelpe disse barna å komme seg hjem til Norge. Men jeg håper det snart vil være mulig for regjeringen å si at, ja, dette er vanskelig, men ja, vi vil forsøke likevel. Både fordi det er det moralsk rette å gjøre, og fordi det norske folk ønsker å gjøre det. Det er rett og slett det eneste valget som vil tåle historiens dom. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder