SKRIVER OM STRESS: Nina Seim. Foto: Privat

Debatt

#Stressa2019: – Vi må kjempe mot stresskammen!

Hvis vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig, kjempe mot stresskammen og et arbeidsliv mer tilpasset livet som mamma, tror jeg vi er på god vei til å få et arbeidsliv som er mer forenelig med å ha barn. Og hvem vet – kanskje Erna Solberg til og med får oppfylt sitt nyttårsønske?

NINA SEIM, lærer og tobarnsmor

De siste ukene har det pågått en debatt om stress i VG. Madeleine Strand skrev at hun skulka jobben på grunn av stress, og ber om å bli tatt på alvor. Gry Anita Langsæther mener på sin side at «kvinner må gå i seg selv», og at det er der kjernen i problemet ligger. I et tredje innlegg skriver Heidi Bøhagen at vi må rette blikket utover. Som en del av gruppen «stressa småbarnsmødre» har jeg i det siste fått en sterk interesse i å utforske hva som skjer når vi blir stressa og hva vi kan gjøre med det.

les også

Det er ikke smart å skulke jobben

Det er mange stressa mennesker i vårt ganske land, og alle disse trenger like mye omsorg som mødrene. Likevel er det slik at morskapet har en del bivirkninger – om vi skal tillate oss å kalle det det. Selve graviditeten er en påkjenning for kropp og sjel, deretter kommer det en vel så krevende barseltid der man skal venne seg til å ha omsorg for et menneske i tillegg til seg selv.

Heldigvis finnes det mange fedre og medmødre der ute som er i stand til å se at det krever sin kvinne å stå i det. Etter sju-åtte måneder er det tilbake i jobb. En fase der den lille akkurat har begynt å spise annen mat. På jobben får man kanskje ammefri. Utover det må man ta våkenettene og alt som hører med på egen kappe. Ikke sjelden er en mor litt ekstra sensitiv og emosjonell akkurat i denne tiden. En bivirkning som kommer at man har måttet synkronisere seg med en liten baby som ikke kan utrykke sine behov. Å komme tilbake i jobb og stå i den til de små har forlatt redet blir dermed en krevende reise.

STRESSA SOMMER: Denne sommeren har VG publisert en rekke innlegg om kvinner som sykemelder seg som følge av stress. Her ser du noen av dem. Foto: Collage

les også

#Stressa2019: – Tre brannfaklar til grillfesten

Ved å rette blikket utover, se situasjonen i lys av hvordan samfunnet er organisert, klarer vi kanskje å akseptere situasjonen her og nå. Arbeidslivet ble ikke skapt for to arbeidende foreldre, og det er en av grunnene til at hverdagen blir overveldende, og noe vi ikke kan noe for.

Likevel – vi kommer ikke til å oppnå sekstimersdagen etter sommerferien. Vi må derfor ha to tanker i hodet samtidig. «Å gå i seg selv» fører ofte til selvanklagelse og destruktiv selvkritikk som på ingen måte vil hjelpe en stressa, lettere deprimert mor.

Ingen av disse måtene å se problemet på får bort stresset. Vi må derfor se på hvordan vi blir påvirket av stress i tillegg til å rette blikket utover. I artikkelen «Overveldelse – et samtidsproblem?» fra nettstedet psykolgisk.no lister psykolog Linn Rødeland opp hva slags følelser som kommer når vi blir overveldet av stress: Engstelse, tristhet, skyldfølelse, irritasjon og skam. Å bli overveldet av disse følelsene kan føre til at vi blir oppgitte over oss selv, noe som igjen påvirker selvfølelsen og vår mentale helse i negativ grad.

les også

#Stressa2019 er diagnosen – men å skulke jobben er IKKE medisinen!

En av disse følelsene vi får når vi blir overveldet i hverdagen er skam. For det er slik at vi som er stressa skammer oss. Skammer oss for alt vi ikke får til. Og når vi først har kommet inn i stressbobla, da er det jammen meg mye å skamme seg over. Huset ser ikke ut, hagen har halvmeter høyt gress, ungene skriker, nyvaskede klær ligger i hauger.

Jeg tror ikke jeg er den eneste som har tenkt denne tanken, men de færreste av oss vil innrømme at de har det slik – fordi vi skammer oss, og det vi skammer oss for, vil vi skjule. Realiteten blir derfor at vi i øyeblikket ikke klarer å styre tanken inn i et mer rasjonelt og konstruktivt spor. Det hjelper heller ikke å bli fortalt at en er flink og ikke trenger å bry oss så mye. Å få beskjed om at man føler og tenker feil er bare enda en grunn til å skamme seg. For å gjenta Strands ønske – vi trenger ikke få beskjed om å kjøpe en Toro kakemiks for å få det bedre.

les også

#Stressa2019: – Handler ikke om cupcakes og matpakker

Over tid er disse følelsene destruktive. Den kjente forskeren Brené Brown sier at vi har to måter å kjempe mot skammen. Den ene er perfeksjonisme, men dette er ikke bærekraftig og fører til et narsissistisk samfunn. Den andre løsningen derimot er den gode løsningen: å tørre å være sårbar – og gjennom det vise vågemot.

Og det er akkurat det Madeleine Strand gjør. Hun blottstiller seg selv – forteller om noe som ikke er sosialt akseptert: Å ta ut egenmelding når man ikke er syk. Hun viser vågemot ved å fortelle, men blir ikke tatt på alvor i en del av debattinnleggene som har kommet som svar til henne. Imidlertid er Strands oppfordring et av de viktigste botemidlene mot stressets favntak. Hvis vi våger å prate om det, vil vi med tiden lettere klare å håndtere situasjonene som trigger stresset vi opplever som overveldende og uhåndterlig.

Hvis vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig – hvis vi klarer å kjempe mot stresskammen og kjempe for et arbeidsliv som er mer tilpasset livet som mamma – tror jeg vi er på god vei til å få et arbeidsliv som er mer forenelig med å ha barn. Og hvem vet – kanskje Erna Solberg til og med får oppfylt sitt nyttårsønske?

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder