LIVSTESTAMENT: – Jeg tror det kunne hjulpet min far gjennom lidelsene på en annen måte dersom han hadde kunnet velge avslutningen selv, skriver Jarle E. Refnin. Foto: PRIVAT

Debatt

Min død som hund…

… hadde vært så mye bedre! «Jeg vil konvertere til å bli hund,» sa min far, «da kan jeg få hit veterinæren».

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

JARLE E. REFNIN, psykologspesialist og sønn

Min far er rammet av kreft. Uhelbredelig. Jeg sitter og ser på ham nå. I et slitent, varmt og halvmørkt institusjonsværelse – en dødens ventecelle de siste sju ukene. Akkurat nå ligger han i ro på dette isolatet, men det kommer ikke til å vare. Smerter og ubehag er for en liten stund jaget bort med en mengde medikamenter.

Snart er de tilbake, ledsaget av halvkvalte rop om hjelp, hjelp til å slippe unna smerter og ekstremt ubehag som har vært der så altfor lenge.

Han fortalte da han fortsatt maktet å formulere lyd og ord, at hvert sekund var som en time med pinsler. Hvert femte minutt som en skuffelse av at det ikke var blitt en ny dag der døden endelig rykket noe nærmere.

Han løfter armen sakte mot munnen i en bønn om å fukte lepper og munnhule. Klarer ikke drikke selv, og leppene hans fuktes med en svamp i et forsøk på å lindre det verste. Et grusomt syn. Han kryper igjen mot fosterstilling, vrir seg, vil gå over til den slitte sofaen, klarer ikke det, men det finnes uansett ikke noe sted å rømme fra den plagede kroppen. Vi mennesker kan tåle grusomme lidelser, men i en situasjon der det ikke lenger er noe lys i enden av tunnelen, blir det kun smerter, tristhet og maktesløshet som griper seg fast, både for ham selv og alle oss som er rundt ham.

les også

Bent Høie: Ingen taushetsplikt om døden

Kontrollen over kroppsfunksjonene er på vei til å svikte, og skammen han bærer over det trykker ham enda lenger ned. Han har forbannet Norge som svikter i døden, som lar den enkelte bære byrden av å nekte mennesket å flykte fra et kroppslig torturkammer. Han har alltid vært opptatt av at vi alle har en plikt til å yte for å skape vårt gode fellesskap. Han vil avslutte sin innsats ved å ta et kontrollert og bevisst farvel med sine nærmeste.

Det er hans ønske og som Bent Høie sier, livstestament. Bare få en verdig og stolt avslutning på livet.

les også

VG mener: Et spørsmål om liv og død

Pluss content

Jeg, som sønn og pårørende, vil ikke miste ham. Likevel har jeg enda mindre unnet ham en slik siste reise der han er fanget i pinsler, skam og lidelser. Jeg unner ingen det. Det er hjerteskjærende å se hvordan instinktet om overlevelse kjemper en kamp for å unngå å forlate alle han er glad i, samtidig som vi vet at hans ønske er å forlate oss med verdighet og hodet hevet.

Jeg spør meg om: hva hadde skjedd om han kunne fått velge sin egen avslutning? Valg, en unik menneskelig mulighet. Mang en ulidelig situasjon blir lettere gjennom muligheten til å kunne velge.

Jeg tror det kunne hjulpet ham gjennom lidelsene på en annen måte dersom han hadde kunnet velge avslutningen selv. For, om han likevel skulle valgt livet, og selv om det ikke hadde vært noe mer lys i enden av tunnelen, kunne kanskje øyeblikkene på veien vært lysere.

Slik det er nå, er han blendet av mørket. Om han bare hadde vært en hund. Da hadde han fått en human avslutning.

– –

Epilog:

Min fars dødskamp er nå over. Hvil endelig i fred.

Les også

  1. Catharina Dørumsgård: Om å bære et døende barn

    Det er så vondt å få vite at barnet ditt skal dø. Det hadde hjulpet så mye å ikke måtte bære det alene.

Mer om

  1. Kreft
  2. Livets slutt
  3. Bent Høie
  4. Skam

Flere artikler

  1. Pluss content

    Birgit har kjempet i fem år for å dø

  2. Pluss content

    Lever i turbulent forhold: Hvorfor klarer jeg ikke å gå?

  3. Pluss content

    – Tenner ikke på overvektig samboer

  4. Leserinnlegg: Vi som delte sorte bilder på Facebook og Instagram

  5. Ingen taushetsplikt om døden

Fra andre aviser

  1. – Jeg kjenner forakt for ham etter episoder hvor han har irettesatt barna

    Aftenposten
  2. – Jeg gruer meg for å la ham være alene med barna

    Bergens Tidende
  3. – «The Last of Us 2» er mentalt utmattende, men jeg klarer likevel ikke legge det fra meg.

    Bergens Tidende
  4. Debatt: – Kutt statsstøtten til Jehovas vitner

    Bergens Tidende
  5. I år er det «flått-år»: Slik passer du på kjæledyret ditt

    Fædrelandsvennen
  6. Tre ting du må tenke gjennom før du tar valget: Skal jeg bli eller skal jeg gå?

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder