POLITIDIREKTØR: Her er Benedicte Bjørnland under Arendelsuka i august. Foto: Jørgen Braastad, VG

Debatt

Ytringsfrihet og politiets rolle

Anders Giævers kommentar i VG, Retten til å brenne bøker, gir inntrykk av at politiet ikke forstår sin rolle i et demokrati. Det er feil, og det ønsker jeg å korrigere, skriver politidirektør Benedicte Bjørnland.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

BENEDICTE BJØRNLAND, politidirektør

Ytringsfriheten står svært sterkt i Norge, og politiet strekker seg langt for å verne om den. Politiet skal også ivareta ro, orden og sikkerhet. Balansegangen mellom disse hensynene kan i noen situasjoner være krevende, og for å sikre enhetlig håndtering i alle politidistrikt har Politidirektoratet gitt noen føringer.

Bakgrunn: Retten til å brenne bøker

Disse føringene møter kritikk, noe som er både forventet og forståelig i en sak som berører både rettigheter nedfelt i Grunnloven, hvilken rolle politiet som samfunnets sivile maktapparat skal ha i et demokrati og spørsmål om sikkerhet, lov og orden. 

Politiske markeringer er ikke søknadspliktige, og det er ikke politiets oppgave å gi tillatelser. Det er imidlertid plikt til å melde inn slike markeringer til politiet i god tid i forveien. På bakgrunn av dette kan politiet sette noen vilkår for gjennomføringen. Politiet kan bare sette vilkår for å ivareta ro, orden og sikkerhet. Dette er regulert gjennom Politiloven. Eksempler på vilkår er tid og sted for markeringen og hvilke effekter som tillates. Ved demonstrasjonen i Kristiansand forrige lørdag grep politiet inn fordi et vilkår om bruk av åpen ild var brutt.

Ytringsfriheten følger både av Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen og medfører klare begrensninger i hva offentlige myndigheter kan foreta seg i møte med ytringer man misliker. Men ytringsfriheten er ikke uten grenser, og blant annet hatefulle ytringer (straffelovens § 185) kan derfor straffes. 

Å sette fyr på et religiøst symbol er ikke et lovbrudd. Men vi har bedt politidistriktene vurdere en slik hendelse ut fra konteksten den skjer i. Når noen skjender et religiøst symbol på offentlig sted i en sammenheng med stygg ordbruk, motdemonstranter og spent stemning, mener Politidirektoratet at en slik handling kan gli over i å bli en straffbar hatefull ytring. I slike tilfeller mener vi at politiet kan gripe inn. Hensikten er da å stanse en pågående straffbar handling og gjøre politiets jobb med å ivareta ro, orden og sikkerhet. Jeg vil understreke at dette er krevende å balansere og at det må gjøres løpende vurderinger i hver enkelt situasjon.

I enkelte situasjoner blir hensynet mellom ytringsfrihet og sikkerhet satt på spissen, og politiet må vurdere hvilket hensyn som skal veie tyngst. Jeg ønsker at politiet i hele landet har en enhetlig tilnærming til dette. Nettopp derfor har Politidirektoratet gitt tidsavgrensede føringer som vurderes og justeres i tråd med erfaring og PSTs trusselvurderinger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder