Foto: Roar Hagen

Kommentar

Utskjelt og undervurdert

Sykehusene er lett å kritisere, men fryktelig vanskelig å styre.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Når gater og torg fylles opp av bunader, er det ikke bare fordi det er månedens viktigste trendplagg. Å ikle seg bunad for å protestere mot nedleggelse av fødetilbud, har spredt seg fra Nordmøre via Helgeland til resten av landet.

– Vi kan ikke føde via Skype, er budskapet. Tirsdag har bunadsgeriljaen meldt sin ankomst til Løvebakken utenfor Stortinget, og vil få en hjertelig mottagelse. Politikere fra alle opposisjonspartier kappes om å innynde seg de bunadskledde. At de selv har vært ansvarlig for å legge ned fødetilbud, synes glemt.

Å protestere mot sentralisering, er tidens melodi. Særlig når skurken er de store, stygge helseforetakene. Vi må stoppe økonomisk motiverte kutt i helsevesenet, sier Senterpartiet. Vi må stanse all nedleggelse av fødetilbud, sier SV. Vi må redde sykehusene fra blårussen, sa Bjørnar Moxnes på helgens landsmøte i Rødt.

les også

Høyre slår tilbake om fødselstilbud: – Sp svikter Norges kvinner

Det er lite som får så mye pepper som helseforetaksmodellen. Kanskje med unntak for satiriker-favoritten Vy. Det var så mye bedre da politikerne styrte sykehusene, slås det ofte fast når politikere snakker om helse. Vel. De skal være glad folk flest har glemt det gode, gamle nittitallet med sine korridorpasienter og endeløse ventelister.

Da var det en egen flyrute omtalt som “Helseekspressen”. Hver morgen kom en delegasjon med fylkespolitikere fra rundt omkring i landet til Oslo for å be om mer penger. Å levere røde tall hadde den gang ingen konsekvenser.

Helsevesenet er svært lett å kritisere, men fryktelig vanskelig å styre. For hva skjer egentlig om man ikke tar hensyn til den utskjelte «bunnlinjen»?

Sykehusopprøret ble utløst av forslaget om å samle fødetilbudet på Nordmøre og Romsdal i Molde. De to fødeavdelingene skal uansett slås sammen når det nye sykehuset står klart i 2024, men for å bedre kvaliteten og spare penger ønsket ledelsen å gjennomføre sammenslåingen allerede nå. Helseforetaket har lenge gått med store underskudd. Hver dag bruker helseforetaket penger de ikke har. Når man ikke holder budsjettene sine, er det i realiteten å ta penger fra noe annet.

les også

Faktisk.no: Nei, antall kvinner som føder uplanlagt utenfor sykehus er ikke doblet på 15 år.

Den galopperende teknologiske og medisinske utviklingen gjør helsevesenet ekstra krevende å styre. Operasjoner som én kirurg alene utførte tidligere, krever det flere ulike spesialister for å gjøre nå. Det som var et godt tilbud i går, aksepterer vi ikke i dag. Vi kunne sikkert brukt hele statsbudsjettet på helse, og likevel fått klager på at det ikke er nok.

Men hadde det vært så enkelt at det bare handlet om penger. Den største trusselen mot de mindre sykehusene, er at det ikke finnes nok kvalifisert helsepersonell. Å rekruttere leger til alle sykehus, er lettere sagt enn gjort. Leger er som folk flest. De vil gjerne ha et godt arbeidsmiljø, de vil ha faglige utfordringer, de vil ha kolleger og de vil ha fritid. For å fylle en vaktordning med en stilling på et sykehus må man som en tommelfingerregel ha fem leger. Mange av de mindre sykehusene er helt avhengig av utenlandske vikarleger. Man hører sjelden politikerne snakke varmt de store bemanningsbyråene som får helsevesenet vårt til å gå rundt. At noen tjener grovt på legemangel i distriktene, er underkommunisert.

Hvis man får en alvorlig sykdom, er de fleste fornøyd med å få den beste hjelpen, uansett hvor langt de må reise. Da det ble avdekket kvalitetsforskjeller mellom sykehusene på prognosene for kreftoperasjoner, ble mye av kreftbehandlingen sentralisert. Det er heller ikke noe problem å reise et stykke for å foreta planlagte operasjoner. Derfor har man også klart å fordele funksjoner mellom ulike sykehus. Skal du operere bein i Trøndelag, kan du bli sendt til Røros. Namsos er stedet å reise til for fedmeoperasjoner. Slik sikrer man å beholde fagmiljø på de minste sykehusene.

les også

Vedum provoserte Erna-rådgiver: – Ville vise frem bunaden

Så enkelt er det ikke med fødetilbud og akuttfunksjoner. Det må hele tiden være et kompromiss mellom kvalitet og avstand. Det hjelper lite å ha verdens beste sykehus dersom pasienten kreperer på veien. Men det er heller ikke mye verdi i et helsetilbud som er så dårlig at pasienten ikke får god hjelp der de bor. Som på de fleste områder i livet er også helsepersonell avhengig av mengdetrening. Man blir neppe en god kirurg dersom det bare snubler innom en pasient nå og da.

Nedleggelse av føde er ikke noe som kom med denne regjeringen. Under de rødgrønne ble det lagt ned seks fødetilbud i Orkdal, Valdres, Steigen, Rjukan, Nordfjord og Lærdal. Da hang bunaden til Vedum i skapet. Det er ikke til å forundres over at folk er redd for å miste helsetilbudet sitt. Men det er også lett å forstå de som velger å legge ned – om det er en regjering bestående av Høyre, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder