SVARER SARROMAA: – Flyskam er ikke hersketeknikk og et maktmiddel fra eliten for å fremstå som bedre enn andre, skriver Caroline Hager. Foto: PRIVAT/MARTE HUKE ARNESEN

Debatt

#Flyskam-debatten: – Normendring, ikke hersketeknikk

Fly- og kjøttskam er ikke elitens hersketeknikk, men sosiale normer i etablering.

CAROLINE HAGER, bærekraftskonsulent

Kaster du søpla di rett i naturen når du er på fjellet? Hvorfor ikke, det er jo langt mer praktisk enn å bære det med seg til nærmeste søppelkasse?

De fleste av oss forsøpler ikke når vi er på tur, selv om det er liten sjanse for å bli oppdaget. Psykologen Robert Cialdini har videre vist at vi er enda mindre tilbøyelige til å forsøple dersom andre rundt oss også plukker med seg søpla si. Årsaken? Sosiale normer som forteller oss hva som er akseptabel adferd. 

Debatten om fly- og kjøttskam raser i norske medier, og 16. juli skrev Sanna Sarromaa at flyskam var en hersketeknikk og et maktmiddel fra eliten for å fremstå som bedre enn andre. Jeg mener dette ikke er tilfelle, men at vi heller er vitne til en etablering av nye sosiale normer.

les også

Sanna Sarromaa: – Skam er en hersketeknikk og et maktmiddel

Vi mennesker er flokkdyr med et sterkt ønske om å passe inn. Normer skaper en standard for hva som er akseptabel adferd i en gruppe eller et samfunn. Som barn er det mange sosiale normer vi skal lære oss, som at vi ikke skal snike i køen eller si slemme ting til andre. Handler vi på tvers av dette, kan vi oppleve ubehag og i ytterste konsekvens skam. Skam er imidlertid en sterk følelse, og jeg tror ikke det er skam miljøbevegelsen ønsker å påføre andre i denne debatten (selv om det kraftfulle begrepet utvilsomt har bidratt til økt engasjement). Jeg tror heller ikke at det er skam mange av oss føler på idet vi booker flyreisen til utlandet, men heller en slags indre konflikt eller litt dårlig samvittighet. 

Men har vi egentlig vondt av å føle på litt indre ubehag i ny og ne? Det er det samme type ubehag som gjør at vi ikke sniker i køen i matbutikken. Normer hjelper oss med å regulere vår egen adferd i samfunnet.

Debatten rundt vårt høye kjøttforbruk og våre rekordmange flyreiser handler ikke om å påføre skam, men at vi stiller spørsmål ved de vante valgene. Som for eksempel hvor mange årlig utenlandsturer vi strengt tatt trenger, eller om det finnes andre mer miljøvennlige alternativer. Akkurat som at vi tenker oss om en ekstra gang før vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre med søpla vår på fjellet. 

les også

– Flyskam handler om å bry seg!

Sarromaa etterlyser en diskusjon om det totale karbonavrykket, og akkurat der er debatten om fly- og kjøttskam faktisk helt på rett spor. Enten vi ser på enkeltindividets evne til å redusere eget til klimafotavtrykk, eller de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp globalt, så kommer reise og et mer plantebasert kosthold svært høyt opp på listen. 

Forskerne Wynes & Nicholas (2017) har eksempelvis funnet at de desidert mest effektive tiltakene enkeltindivider kan gjøre (foruten å få færre barn) er å redusere bil- og flyreiser samt å spise mer plantebasert. Resirkulering kommer eksempelvis betydelig lengre ned på listen. I Project Drawdowns sammenstilling av de mest effektive globale tiltakene for å redusere verdens klimagassutslipp, så er et skifte til et mer plantebasert kosthold faktisk det fjerde mest effektive tiltaket.  

Jeg sier ikke at det er lett, verken å endre kosthold eller ferieplaner. Men med knapp tid tilgjengelig for en omlegging til et lavutslippssamfunn må både vi forbrukere og politikere fokusere på de tiltakene som monner mest. 

Det er fristende å peke på alt annet som må ligge til rette for at vi skal ta klima- og miljøvennlige valg. Teknologien må være på plass, og politikerne må legge til rette for endring. Men politikerne trenger også støtte fra befolkningen for å ta tilstrekkelige grep. Skal vi få til dette må gå foran og utfordre dagens normer. 

les også

Flyskam i sommersol

Adferdspsykologien er full av forskning som underbygger viktigheten av fremme adferdsendring gjennom å inspirere til handling fremfor formaning og ren informasjonsformidling. Noe av det mest effektive for å endre adferd er faktisk å endre sosiale normer. I USA har man eksempelvis sett at i nabolag hvor enkelte har installert solcellepanel, så har naboene betydelig høyere sannsynlige for å gjøre det samme sammenliknet med andre nærliggende nabolag hvor ingen har installert solcellepanel men hvor andre forhold er like. Dette er eksempler på hvordan vi tilpasser vår adferd for å passe inn i flokken. 

I flere land ser vi nå at kosthold og reisevaner er i endring. Plantebaserte burgere fra Beyond Meat og Impossible Foods som nå selges i snart 20.000 restauranter i USA er så etterspurte at produsentene sliter med å produsere nok. Jeg tror ikke etterspørselen drives av skam eller mennesker som ønsker å føle seg bedre enn andre, men heller enkeltindivider som følger trender i samfunnet og som også ønsker å bruke sin forbrukermakt til det positive.

les også

En kjøttspisers tips for å spise mindre kjøtt

Vi trenger ikke føle på klimaskam, men vi kan alle reflektere rundt våre daglige valg. Og vi har alle en flokk vi kan påvirke gjennom våre handlinger, enten det er familien, naboen, vennegjengen eller arbeidsplassen. Det vi velger å legge på tallerkenen og hvordan vi reiser, kan i mange tilfeller være vel så effektiv påvirkning som det vi velger å diskuterer rundt bordet. 

Normendringer kommer sjelden uten kritikk eller motstand. Men på samme måte som vi i dag anser slaveri og undertrykkelse av kvinners rettigheter som utenkelig, vil vi om noen tiår trolig riste på hodet over noe av det vi i dag anser som helt normalt. Den massive og varige oppmerksomheten rundt dette temaet kan kanskje tyde på at vi nå er vitne til etableringen av nettopp noen nye slike sosiale normer.

Eller klimanormer, om du vil. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder