INGEN FIENDE: – Det er lett å skrive positivt om den norske arbeidslivsmodellen, slik VG gjør på lederplass. Men foodora er ikke fienden i den kampen, skriver Carl Tengberg. Foto: foodora

Debatt

Virkeligheten er ikke fullt så enkel

VG skriver på lederplass at arbeidstakere i den «nye økonomien» har krav på samme behandling som alle andre. Det er selvsagt helt riktig. Det vanskelige spørsmålet er om streiken i foodora faktisk bidrar til det.

CARL TENGBERG, CEO foodora Norge

VG beskriver streiken i foodora som en viktig arbeidskamp i vår tid. Et bærende poeng er at markedsøkonomien og den nye økonomien vil kreve hard regulering fremover. Vi i foodora er ikke uenige i det. De færreste i Norge er det.

Men bidrar arbeidskonflikten i foodora egentlig til det? VG skriver at «De samme reglene som i den øvrige økonomien må gjelde. Selskapene skal betale skatt, og de ansatte skal ha ryddige arbeidsforhold og en lønn det går an å leve av.» Men avisen reflekterer ikke over at foodora oppfyller alle disse kriteriene. Vi har siden oppstarten hatt fast ansatte syklister, med ryddige kontrakter og oppsatte vakter. Syklistene tjener i snitt 174 kr i timen. Vi er et norsk selskap, som betaler skatt i Norge.

les også

VG MENER: Viktig arbeidskamp for vår tid

At vi benytter en app som et arbeidsverktøy er ellers ikke ensbetydende med at vi kan knyttes til «delingsøkonomien». Syklistene i foodora har muligheten til å streike nettopp fordi de jobber som fast ansatte i et selskap og fordi de får «samme behandling som alle andre arbeidstakere». 

VG skriver ingenting om at foodora har en rekke konkurrenter som ikke driver etter de samme kriteriene de lister opp. De driver lovlig, men uten fast ansatte og med et kostnadsnivå som ligger langt under vårt. Hver eskalering av streiken, hver dag med sverting av foodora, hver oppfordring til boikott gir markedsandeler til dem som ikke oppfyller VGs kriterier. Snart utvides streiken til nye byer. Byer med knivskarp konkurranse og hvor konkurrentene har valgt en forretningsmodell uten faste ansatte. Konflikten vil slik direkte bidra til å styrke konkurrentene, og vil definitivt ikke bidra til flere fast ansatte eller ryddigere forhold. 

Det er lett å skrive positivt om den norske arbeidslivsmodellen, som helt klart er viktig å bevare. Men foodora er ikke fienden i den kampen. Vi har ikke nektet tariff eller forhandlinger. Vi har bare påpekt at vi ikke kan overleve med fast ansatte i Norge med innholdet i den foreslåtte avtalen. Ikke slik situasjonen er nå og ikke så lenge den kun berører en aktør i én konkurranseutsatt bransje. Det handler ikke om timelønn isolert, men om mange sammensatte kostnader, hvordan de slår ut og hva de faktisk gir tilbake. Det handler ikke om at forretningsmodellen ikke er liv laga, men om at vi har eksistert i fire år og fortsatt er i en vekstfase frem mot lønnsomhet. Det handler også om konkurransesituasjonen i dag, der kostnadsgapet til aktører med langt billigere modeller gjør at prisene ikke kan settes opp.

les også

Vi støtter den norske arbeidslivsmodellen

Modellen vi har i dag ble utviklet sammen med syklistene i 2016. Før det hadde de 145 kr i lønn. Det pekes stadig på at den i dag er 120 kr, og det er riktig at grunnlønna gikk ned 25 kr med den nye modellen. Den effektive timelønnen gikk derimot opp. I april og mai 2019 var den 174 kr i timen snitt. I august 2019 var snittlønnen på 181 kr i timen. 20 prosent av syklistene har over 200 kr i timen i snitt. Det er ingen A4-løsning, men det forbedret vilkårene til syklistene kraftig. På samme måte må innholdet i en avtale være bygd på virkeligheten og dybdekunnskap, ikke prinsipper.

Vi respekterer streiken og den tredjedelen av våre ansatte som er i konflikt, men en viktig debatt om hvordan plattformøkonomien skal reguleres, gjøres smal av at denne konflikten stadig blir forsøkt overforenklet eller ved at man blander sammen begrepene. Det styrker ikke den norske arbeidslivsmodellen og det rigger den definitivt ikke for den nye økonomien. Skal vi lykkes med det, så må det tas grep som er tilpasset virkeligheten. De må sikre at resultatet faktisk reelt er et bedre og mer rettferdig arbeidsliv, samtidig som fleksibiliteten ivaretas. Og det må gjøre det til en konkurransefordel å ha fast ansatte, der utviklingen i arbeidskonflikten heller bidrar til å gi de som ikke har det en fordel.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder