Foto: Roar Hagen

Kommentar

Kampen om bygda

Regjeringens nye distriktspolitikk vil gi Trygve Slagsvold Vedum en god latter. Men for kommunene der nyttårsbarnet fødes på sankthansaften, har verken regjeringen eller Senterpartiet gode svar.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Hvis regjeringen trodde deres nye distriktsmelding vil stagge distriktsopprøret og få Trygve Slagsvold Vedum til å legge ned stridsøksen, kunne de spart seg bryderiet. Sannsynligvis er den best egnet til å utvide Sp-lederens repertoar av ord han kan harselere med. Kompetansepilot, ungdomspanel, offentlige utredninger og kartlegging av innovasjonskapasitet i distriktskommuner er slike ting som får Vedum til å le enda høyere. Om mulig.

Men så er det neppe regjeringens intensjon å overbevise Senterpartiet. Det har nok selv den mest standhaftige spinndoktor gitt opp. Tvert imot minner den nye stortingsmeldingen mest om et forsøk på å ta tilbake virkelighetsbeskrivelsen av hvordan det går der ute i huttiheiten.

les også

Distriktsmeldingen: – Vi skal ikke leve av statlige arbeidsplasser

Der Sp-lederen gjerne beskriver utkantene som en jammerdal der fødestua er stengt, lensmannskontoret er lagt ned og ulven herjer, ser kommunalminister Monica Mæland et land der det meste går så det griner. Arbeidsledigheten er lav, verdiskapningen er høy og naturressursene er rike. Helt perfekt er det likevel ikke. Distriktene mangler folk og kompetanse, er regjeringens diagnose.

Medisinen er kompetansereform, modernisering av offentlig sektor, forskning, samferdsel, EØS-avtalen, skattelettelser og en mer næringslivsvennlig politikk.

I den polariserte debatten er Høyre og Senterpartiet på hver sin planet. I virkelighetens verden har de begge noen poeng om de tok seg bryet med å lytte til hverandre.

LER: Sp og partileder Trygve Slagsvold Vedum, her på valgnatten i september. Foto: Helge Mikalsen

Det er ikke statlige arbeidsplasser vi skal leve av etter oljen, slår Mæland fast. Det har hun selvfølgelig rett i. Et lønnsomt næringsliv er det beste grunnlaget for vekst, uansett om det er i Oslo eller på Senja. For å illustrere poenget la hun fram stortingsmeldingen på oppdrettsgiganten Salmars anlegg på Finnsnes i Troms. Der har selskapet annonsert at de skal investere 675 millioner kroner i det som skal bli verdens mest moderne lakseslakteri. Opptil 400 arbeidsplasser er et betydelig bidrag på øykommunen. Frøya er annet eksempel på et øysamfunn der oppdrettsnæringen har ført til optimisme og befolkningsvekst. Det er slett ikke selvsagt.

les også

Vil sentralisere: Nå ber regjeringen om bråk. Igjen.

For mange kommuner er framtidsutsiktene dystre. Det er typiske utkantstrøk med få innbyggere, lavt utdannelsesnivå, problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft og høy gjennomsnittsalder. Satt på spissen er dette kommuner der nyttårsbarnet blir født i juni. I Norge i dag er det i gjennomsnitt 3,5 personer i yrkesaktiv alder per pensjonist.

Om tyve år er er det ifølge beregningene bare 1,7 i yrkesaktiv alder per pensjonist i mange distriktskommuner. I verste fall jobber 40 prosent av de yrkesaktive i kommunen. Det er ikke bare stusslig. Det vil være svært krevende å få slike samfunn til å fungere godt.

Men om det er én ting Monica Mæland og Trygve Vedum har til felles, er at de har få svar på hvordan denne utviklingen kan snu. Her ligger neppe redningen i Senterpartiets skattekontor og fødestuer, eller i regjeringens kompetansepilot og digitalisering.

Kanskje må man erkjenne at ikke riktig alle samfunn har livets rett?

Postkontorene blir stadig dratt fram som eksempel på tjenester som tiden har løpt fra. Nå kan man betale regninger på nett døgnet rundt og hente pakker i butikk til langt på kveld. Der jeg vokste opp, var postkontoret åpent en halvtime hver dag. Men selv om tjenestene udiskutabelt er blitt bedre, er det likevel noe som forsvant. For om åpningstiden var kort, var postkontoret til gjengjeld en daglig møteplass for de som bodde på øya. Alle slo ihjel en prat med postbudet, og fikk høre siste nytt av og om hverandre. Det var et slags lim i lokalsamfunnet. En kan si mye pent om nettbanken, men den kurerer ikke ensomhet.

Slik er det med mange tjenester. De har en funksjon utover den oppgaven de skal løse. Når grendeskoler legges ned, kommer ikke nødvendigvis de sterkeste protestene fra foreldrene. De ønsker gjerne at elevene skal få flere venner og mer mangfoldig læringsmiljø på en større skole.

Men for mange andre er skolen hjertet og det naturlige samlingspunktet i bygda. Det er en x-faktor som Senterpartiet snakker om, kall det gjerne nostalgi, som slett ikke lar seg ikke lese inn i regjeringens fornuftsbaserte distriktspolitikk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder