Kommentar

Bra punchline, sentralbanksjef!

Av Astrid Meland

PÅ GRAND HOTEL: Sentralbanksjef Øystein Olsen avsluttet selvironisk under årsmiddagen til Norges banks representantskap. Foto: Mattis Sandblad

Når Øystein Olsen holder en av Norges mest påkostede taler, bør avslutningen sitte.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

For arbeidet med denne talen, det begynte i august i fjor.

Da ble det plukket ut en håndfull mennesker til talejobbing. Allerede på høsten er innsatsen ganske intens, sies det. De er drodling. Kanskje et seminar. Har de kick off? Fagfolk i Norges Bank kobles på analysearbeidet. Prosjektleder for talen er sjefen for Norges Banks avdeling for taleskriving.

Før sentralbanksjefen tar juleferie, stikker de til ham et utkast. Så, i januar bruker sentralbanksjefen mye av tiden sin på dette. Det innhentes kommentarer og man har leseprøver.

Så er det jo også den ypperste norske elite - sammen med hele det norske folk - som hører på. Statsministeren er her, finansministeren, Equinor-sjefen, DNB-sjefen.

Særlig må tidligere sentralbanksjefer gjør noe med nervene. Det er litt som å gifte seg. Man må ha noe nytt, noe gammelt, noe lånt og noe blått.

Det beste i årets tale, som handler om omstilling, er det som er lånt. Olsen hentet sitater fra talen sentralbanksjef Erik Brofoss holdt i årsmiddagen i 1970.

Da det fortsatt var lov å røyke inne, snakket Brofoss om at nå var det over og ut med råvarene. Det måtte omstilling til.

Han visste ikke om oljealderen. Med den kunne omstillingen utsettes i 50 år til. Brofoss hadde kanskje truffet bedre i 2020?

Egentlig ikke.

For det dagens sentralbanksjef Olsen ganske elegant viste, er at Norge omstiller seg hele tiden.

På 1970-tallet, da bestillingene på nye skip skrumpet inn, begynte sjøfartsnasjonen å bygge oljeplattformer i stedet.

Og etter oljeprisfallet i 2014 er vi blitt et mindre oljeavhengig land.

Det vi maser og gnåler om i den politiske debatten, det er det vi driver med hver dag.

Sentralbanksjefen la frem statistikk som viser hvordan oljenæringens etterspørsel har falt på få år.

OECD viste også i sin Norges-rapport fra i fjor, at vi er blitt mindre oljeavhengige. Og siden 2014 har antall årsverk i oljenæringen gått kraftig ned.

Samtidig går Norge godt og arbeidsledigheten er lav.

Det nye i årets tale er klima. Sentralbanksjefen har sneiet innom temaet tidligere. Nå krever tidsånden mer enn sneiing. Olsen hadde satt av mye tid.

Sentralbanksjefen snakket om klimarisiko, om EUs ganske radikale planer om å innføre karbontoll og at vi må betale for utslipp.

Det virket nok mest som et pliktløp. Første gang Olsen var innom klima i sin årstale, fikk han kritikk av miljøbevegelsen for å ikke si nok.

Det gamle i årets tale, var det aller kjedeligste og viktigste. For hvert år sier Olsen at vi må jobbe mer.

Olsen la frem grafer fra den gangen nordmenn var på toppen i sysselsetting. Det var i 2001. Nå er vi bare middels, slått av Storbritannia, Nederland, Japan, Sverige og Tsjekkia.

Grunnen er at de får flere kvinner i arbeid. Men også at voksne menn i Norge jobber mindre. Skal vi fortsette å være et rikt land med en stor velferdsstat, må vi jobbe mer og lenger.

Olsen glemte heller ikke det blå, som i år var en annen gjenganger.

For en sentralbanksjef kan aldri få sagt nok at vi må bruke mindre penger og holde klåfingrede politikerne unna Oljefondet.

I år er Olsen også helt tydelig på at vi ikke kan fortsette med veksten i offentlig pengebruk.

Og kanskje var det derfor han lånte fra Brofoss i sin profetiske tale.

Olsen avsluttet med en selvironisk punchline:

«For sentralbanksjefer får gjerne rett, før eller siden. Alltid - uansett!»

Olsen mener nok hverken han eller andre kan vedta eller planlegge hva Norge skal leve av i fremtiden. For omstilling er noe vi driver med hele tiden.

Også Olsen.

Neste år kan han resirkulere hele Brofoss sin tale. Da snakker vi omstilling.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder