Kommentar

En brasiliansk tragedie

Av Per Olav Ødegård

Foto: MORTEN MØRLAND, VG

Viruset kom til tropene og Brasil ble et nytt episenter. Brasils tragedie forsterkes av at landet har en president som fornekter fakta, motarbeider smittetiltak og skylder på alle andre når det går galt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 70 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

President Jair Bolsonaro ønsket å fremstå som nasjonens redningsmann. Han lovet å rydde opp i et politisk kaos. Men sterke menn som Bolsonaro blir avkledd i en krisetid. I møte med en pandemi er populistiske slagord kun tomme ord.

Bolsonaro avviser all kritikk som falske nyheter. Men det er ingen falsk nyhet at 27 878 brasilianere er døde av coronaviruset. Det var tallet lørdag formiddag. De siste dagene har det økt med over 1000 hvert døgn. Mens kurven flater ut i Europa fortsetter den å stige i Brasil. Det store utbruddet kom senere i Brasil.

les også

WHO: Sør-Amerika er det nye episenteret for pandemien

Vel 465 000 brasilianere er bekreftet smittet, men relativt få er testet. Det er grunn til å frykte store mørketall. Konsekvensene blir katastrofale når et svært smittsomt virus sprer seg i tett befolkede fattigstrøk i brasilianske storbyer. En stor del av landets 211 millioner borgere hadde det økonomisk vanskelig før viruset kom. Nå kastes de ut i dypeste nød, uten sikkerhetsnett eller oppsparte midler.Helsevesenet i storbyer er i ferd med å bryte sammen. 

Da viruset kom bagatelliserte Bolsonaro trusselen. Det var bare en mild influensa. De som sa noe annet var hysteriske. Dessuten hadde brasilianerne et usedvanlig sterkt immunforsvar som hindret dem i å bli syke. Brått endret han syn og kalte pandemien vår generasjons største utfordring. 

les også

Desperat kamp for Brasils urbefolkning: – Siste utvei for å redde liv

Brasil består av delstater og guvernørene valgte å stenge ned store deler av samfunnet og arbeidslivet for å stanse smittespredningen. Presidenten nekter å godta de inngripende tiltakene og kalte karantene for tyranni. Han mente kuren var verre enn sykdommen. Bolsonaro anbefalte i stedet omstridte behandlingsmetoder, uten å ha vitenskapelig belegg for om medisinen virket mot viruset. Når sykdomssituasjonen forverret seg plasserte Bolsonaro ansvaret hos WHO, landets guvernører og mediene. Opptak fra regjeringsmøter viser en president som grovt sjikanerer de politiske lederne i Sao Paulo og Rio de Janeiro.

les også

Brasil

Mange har påpekt at Bolsonaros kurs til forveksling ligner president Donald Trumps krisehåndteringen. I februar sa Trump at situasjonen var under kontroll og at viruset magisk kunne forsvinne. Senere slo han om og erklærte han krig mot viruset. Han tar ikke ansvar, men anklager i stedet Kina. WHO, delstatsmyndigheter og kritiske medier. Som Bolsonoro har han lansert alternative behandlingsmetoder uten dokumentert effekt mot Coveid-19. Det er ikke overraskende at Bolsonaro følger Trumps eksempel. Den amerikanske presidenten er hans forbilde. Trump har sagt at han liker at Bolsonaro blir kalt for “Tropenes Trump”.

Men Bolsonaro har gått hardere til verks enn Trump. I april ga han helseminister Luiz Henrique Mandetta sparken fordi han mente karantene var nødvendig for å stanse smittespredning. Hans etterfølger. Nelson Teich, holdt bare ut fire uker i jobben.

Bolsonaro vil ha folk tilbake på jobb, koste hva det vil. På folkemøter oppildner han sine tilhengere til å bryte regionale myndigheters karantenereglene. Tirsdag gjennomførte det føderale politiet razzia mot boligen til Rio de Janeiros guvernør, Wilson Witzel, i forbindelse med etterforskning av et påstått underslag av midler til feltsykehus. Witzel sier dette i virkeligheten handler om politisk forfølgelse fra presidenten mot de som våger å kritisere ham.

les også

Ny spansk studie: Ni av ti smittetilfeller ble ikke oppdaget av helsevesenet

Den politiske dragkampen mellom Bolsonoro og regionale myndigheter svekker Brasils respons på pandemien. I stedet oppstår kaos og konflikt. Og viruset sprer seg.

I de fleste land øker oppslutningen om den politiske ledelse i krisetider. I USA er oppslutning om Trump stabil og under 50 prosent. I Brasil Det skjer verken i USA eller Brasil. Trump står på stedet hvil i meningsmålingene. Oppslutning om Bolsonaro stuper og under 30 prosent er tilfreds med hans innsats.

Erfaring, ansvarlighet og åpenhet er gode lederegenskaper i en krise. Det skaper samhold og forståelse for at harde tiltak er nødvendige. Populister, på den andre siden, spiller på motsetninger. De er opptatt av å finne syndebukker. 

En hard kjerne av tilhengere støtter fortsatt Bolsonaro. Under en stor demonstrasjon nylig i Brasilia krevde de at Kongressen og Høyesterett må stenges, fordi institusjonene er “korrupte”. De hevdet å representere folket. Det gjør populister alltid, selv når de bare utgjør en høylydt minoritet. 

Mer om

  1. Brasil
  2. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Den verste presidenten

  2. Brasilianere protesterer mot virustiltak – eks-president hevder Bolsonaro «leder innbyggerne til slakterhuset»

  3. Coronasyk Bolsonaro hevder mirakelkur har gjort ham «helt fin»

  4. Brasil nytt coronaepisenter: Mener feilinformasjon dreper

  5. Facebook tar grep mot «fake news»

Fra andre aviser

  1. Nabolandene er skremt over det brasilianske koronakaoset

    Bergens Tidende
  2. Brasil åpner opp til tross for rekordhøye smittetall

    Aftenposten
  3. Brasils president kaller korona­viruset «en liten forkjølelse»

    Bergens Tidende
  4. Bolsonaro respekterer koronareglene

    Bergens Tidende
  5. Selv med 65.000 døde i eget land har presidenten tatt lett på korona. Nå er han selv smittet.

    Aftenposten
  6. – Presidenten nekter å lede landet under pandemien, og det har kostet mange liv

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder