– Vi har svært gode forutsetninger for å lykkes med å grønn omstilling i Norge, men det går for sakte. Mer stat er nødvendig, skriver kronikkforfatteren. Foto: Agenda.

Debatt

Næringslivet trenger mer drahjelp

Næringspolitikken bør være mye marked som mulig, og så mye stat som nødvendig. Akkurat nå er mer stat nødvendig.

SIGRID HAGERUP MELHUUS, rådgiver i Tankesmien Agenda

For å finansiere velferden vår er vi avhengige av norske bedrifter som skaper arbeidsplasser og skatteinntekter til staten. Samtidig haster det å gjøre norsk økonomi mer klima- og miljøvennlig.

Oppgaven vi står foran med grønn omstilling er stor, med trenger ikke å være skremmende. For i norsk næringsliv har raske tilpasninger heller vært regelen enn unntaket. I en gjennomgang av norsk næringshistorie viser Vista Analyse at ni svært ulike næringer har avløst hverandre som Norges ledende kilde til verdiskaping gjennom 150 år. Vi har flyttet oss fra landbruket via blant annet fiske, skipsfart, treforedling og prosessindustri til olje og gass, med tilhørende dominerende enkeltselskaper som har framstått nærmest uerstattelige fram til den dagen de ble forbigått av et annet. Hver hovednæring har i gjennomsnitt vært dominerende i bare 15 år. Olje- og gasseventyret, som ble utviklet som følge av visjonære og uredde politikere som var villig til å satse, men også å regulere, har vart lengre, og vil gi oss store inntekter i flere tiår. Men etter åtte store omstillinger, er det ikke utenkelig med en niende.  

les også

Høyres Linda Helleland: – Aps næringspolitikk er et konkursbo

Mange norske næringslivsledere er dessuten selv svært offensive i arbeidet med å tilpasse virksomheten sin til et nytt nasjonal og globalt marked der spillereglene er endret. Som generalsekretær av miljøorganisasjonen WWF, Bård Vegar Solhjell, så riktig påpekte i Dagens Næringsliv nylig, ligger deler av norsk næringsliv foran de politiske rammebetingelsene, og driver fram den grønne innovasjonen i fraværet av god nok politikk.

Allikevel, en historikk med omstilling og imponerende initiativ i deler næringslivet, er ikke nok. Hadde private initiativ alene kunnet sørge for at vi fikk på plass det grønne skiftet ville vi vært der allerede. Vi er dessverre langt unna: Økonomien vår er sårbar på grunn av den sterke oljeavhengigheten, næringslivet er utsatt for høy klimarisiko, og den grønne omstillingen går altfor sakte. Samtidig viser analyser at det er potensial for omfattende ny næringsvirksomhet i store deler av landet, for eksempel på Vestlandet og i Nord-Norge innen energi og industri, mineralvirksomhet, maritim næring og havbruk. Potensiale som ikke utløses.  

I fravær av offensiv nok politikk som avlaster risiko og gir retning blir næringslivet stående for alene til å satse. Grønn teknologiutvikling er langsiktig. Men for bedrifter må investeringer kaste av seg også på kort sikt.

les også

Støre og LO tapte kampen om Lofoten

Da er spørsmålet: hvordan får vi til rask nok grønn omstilling i norsk næringsliv? I økonomisk teori er en næringsnøytral politikk det eneste riktige. Tilhengerne av næringsnøytralitet argumenterer at staten ikke kan velge vinnere blant enkeltselskaper. Det er sant. Men i praksis er en aktiv næringspolitikk nødvendig. Et lite land må konsentrere ressursene og investere i kunnskap fordi samfunnsnytten av slike felles investeringer er høyere enn summen av enkeltvirksomheters gevinst. 

Det er få som argumenterer for å være helt næringsnøytrale. Også Høyres politikere sier at vi skal glemme næringsnøytralitet. Utover det er det ikke helt klart hvor høyresiden står i denne diskusjonen. Næringspolitikken til dagens borgerlige regjering kan kanskje mest presist kalles en tilretteleggende næringspolitikk. I regjeringens havstrategi fra 2017 nevnes legge til rette for 52 ganger, blant annet i form av generelle overskrifter som Regjeringen vil legge til rette for kunnskaps- og teknologiutvikling i havnæringene gjennom forskning og innovasjon og utdanning og kompetanse. For en bedrift med store investeringsbeslutninger foran seg blir slike formuleringer til liten hjelp.  

En tilretteleggende næringspolitikk, der statens rolle utelukkende er å stå i bakgrunnen og rette opp markedsfeil, og ellers overlater hovedansvaret til de private å løse samfunnsutfordringene våre, er en utdatert tilnærming, sett i lys av hva vi i dag vet om innovasjon. Økonomen Mariana Mazzucato er blant dem som tydeligst har illustrert hvordan staten har fungert som den retningsgivende entreprenøren i utviklingen av banebrytende løsninger innen for eksempel nanoteknologi, bioteknologi og fornybar energi. Prosessen har vært preget av stor usikkerhet, fordi ingen har vært sikker på utfallet, og slik sett ville det vært vanskelig for et privat selskap å sette i gang samme prosess alene.

Men mange av løsningene som er utviklet gjennom slike offentlige prosesser utgjør i dag grunnlaget for virksomheten til verdensledende private selskaper, for eksempel teknologien som ligger til grunn for Iphone. Offentlige aktører utviklet de ulike løsningene, Apple satt dem sammen til ett produkt. Staten har dermed ikke bare tilrettelagt markedene, men skapt dem.

les også

SV-landsmøtet på 1-2-3 - Dette er de viktigste vedtakene

En framtidsrettet aktiv næringspolitikk basert på Mazzucatos innsikt vil innebære at myndighetene inngår i et partnerskap med næringslivet, med en felles visjon om en konkret utfordring som skal løses. Myndighetene kan investere i testing, kommersialisering og skalering av umodne teknologier som møter disse utfordringene. Og de kan stille krav gjennom innkjøp, for eksempel om at vi må ha elektriske fly på kortbanenettet i Norge.

En slik tilnærming handler dermed ikke om en romantisering av næringspolitikken fra tidligere tiår, der både Norge og verden så annerledes ut. Langt mindre om å peke ut vinnere blant enkeltbedrifter eller teknologier. Politikken skal ikke stå i veien for en sunn og effektiv konkurranse mellom bedrifter. Staten skal heller ikke gjøre noe som næringsaktører kan gjøre bedre eller like godt. Staten skal gjøre det som ellers ikke vil bli gjort, for å bruke økonomen John Maynard Keynes’ ord.

Vi har svært gode forutsetninger for å lykkes med å grønn omstilling i Norge, men det går for sakte. Mye tyder på at gjeldende næringspolitikk ikke gir næringslivet nok risikoavlastning i møte med klima- og miljøutfordringene. Skal denne utviklingen få nok fart, trengs en ny politikk. Næringspolitikken, som så mange andre områder, bør være mye marked som mulig, og så mye stat som nødvendig.

Akkurat nå er mer stat nødvendig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder