bilde

Foto:ROAR HAGEN ,

Kommentar

Etikk og butikk

Iran lokker norske selskaper til landet. Døren er vidåpen for business og et stort marked frister. Men at sanksjonene faller må aldri bety at vi dropper kritikken.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

For Norge kan det aldri bli «business as usual» med slike undertrykkende regimer. Og norske selskaper, opptatt som de er av å smykke seg med sosialt ansvar, bør tenke seg grundig om før de investerer.

Skurrer

Den iranske ambassadørens residens i anledning av den islamske republikkens nasjonaldag:

Den norske og iranske nasjonalsang blir avspilt og på TV-skjermer vaier de to flagg. Det tales om avtaler, fremskritt og samarbeid. For meg er det noe som skurrer.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Tore Hattrem (H) holder tale. Han snakker om atomavtalen fra i fjor, de store regionale utfordringene i Midtøsten og næringslivets muligheter.

Men ikke om menneskerettigheter.

- Dette var ikke en arena for å ta opp temaet, sier Hattrem til meg noen dager senere.

Grove brudd

De første seks månedene i fjor henrettet Iran nesten 700 mennesker, i følge Human Rights Watch (HRW). Bare Kina henretter flere. Myndighetene slår hardt ned på alt som minner om opposisjon og ytringer regimet misliker. Journalister og aktivister fengsles, kvinner diskrimineres og religiøse minoriteter forbys. For bare å nevne noen av regimets systematiske menneskerettighetsbrudd.

Det er dette som, i mine øyne, utgjør elefanten i rommet denne ettermiddagen i den vakre residensen. Vi skåler i fruktjuice, spiser kanapeer og snakker om alt annet enn det som er vondt og vanskelig.

Her er forretningsfolk, diplomater, offisielle representanter og, trengt sammen i et hjørne, sjiamuslimske lærde. Det er fred og fordragelighet. Det store oppmøtet skyldes gjennombruddet i atomforhandlingene og opphevelsen av handelssanksjoner.

Det er ingen tvil om hva det iranske regime ønsker. De trenger utenlandske investeringer, flere hundre milliarder kroner årlig, for å utvikle landets økonomi.

Det er ikke noe galt med serveringen, men jeg går derfra med en dårlig smak i munnen. Er det blitt viktigere å gjøre butikk i Iran, enn å snakke etikk?

Sterk og tydelig

Det er bare vel et år siden regjeringen la frem en stortingsmelding om menneskerettigheter og utenriksminister Børge Brende skrev i VG at respekten for menneskerettigheter skal integreres i alle deler av vår utenriks- og utviklingspolitikk.

- Der vi støter på dilemmaer, skal det være tydelig at Norge er en sterk forsvarer av menneskerettighetene, skrev han. Iran er, forsiktig sagt, et stort dilemma.

Hva er en passende arena for UD? Og hva sies bak lukkede dører når menneskerettigheter tas opp? Når jeg tar dette opp med Hattrem sier han at menneskerettighetssituasjonen i Iran ikke er blitt noe bedre de siste årene. Han viser til det økende antall henrettelser, manglende ytringsfrihet og forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere.

Statssekretæren forteller at Norge regelmessig tar opp dette i FN, i Menneskerettighetsrådet og i bilaterale samtaler med Iran. I følge Hattrem var menneskerettigheter det tema han og viseutenriksminister Majid Takht Ravanchi brukte mest tid på under sitt forrige møte i Iran.

Hattrem sier at UD oppfordrer norske bedrifter til å opptre med samfunnsansvar hvis de velger å etablere seg i Iran og viser til at det er laget en veiledning om menneskerettigheter til bruk for næringslivet.

Den bør studeres grundig.

Pragmatisk

Sammenlignet med sin provoserende og konfronterende forgjenger, Mahmoud Ahmadinejad, har president Hassan Rouhani fremstått moderat og pragmatisk i forhandlinger med vestlige land. Men det pågår en maktkamp i Teheran, mellom tilhengere av den harde linje og mer moderate krefter. Mange iranere som stemte på Rouhani i 2013 håpet på en reformator. En som kunne løsne litt på regimets jerngrep over borgernes liv. Det har ikke skjedd.

Makten hviler hos Den øverste leder, ayatollah Ali Khamenei. Vokterne av revolusjonen slår ned på et hvert forsøk på oppmykning.

Etter at floken med atomprogrammet ble løst er det oppstått et bedre diplomatisk klima mellom vestlige land og Iran. Handlingsrommet bør brukes til å forsterke engasjementet for menneskerettigheter og politiske reformer. I det lange løp vil det også være best for business, som behøver forutsigbarhet, åpenhet og et uavhengig rettsvesen.

Norge tar mål av seg å være en internasjonal pådriver for menneskerettigheter. Da må en hver mulighet brukes til å si i fra. Irans nasjonaldag er en svært passende anledning.

Av PER OLAV ØDEGÅRD

Klikk her for å følge VG Meninger på Facebook:

https://www.facebook.com/vgdebatt/?fref=ts

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder