UBESKRIVELIG: – For bare to uker siden var 10-åringen min på konsert med Ariana Grande, det var hennes første. Høy på livet og lykkelig hoppet og svinset småjentene rundt inne på Telenor Arena, skriver Silje Grytten. Foto: Frode Hansen VG

Debatt

Som en knyttneve i magen

Jeg kunne bare si at hun ikke må være redd, at vi skal dra på konsert igjen.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

SILJE GRYTTEN, mamma

Jeg våknet klokken seks i dag morges som jeg ofte gjør når min lille datter på snart 11 år kryper søvnig opp i sengen min. Hun er fortsatt liten nok til å krølle seg sammen i mammas armer. Men hun er også stor nok til å ta på litt glittersminke og dra på Ariana Grande-konsert med venninnen sin.

Silje Grytten. Foto: ØRN E. BORGEN, NTB SCANPIX

I dag morges sovnet hun igjen, så jeg skrudde på telefonen og sjekket nettavisene. De grufulle nyhetene fra Manchester slo meg som en knyttneve i magen, et dødelig angrep på en konsert fullt av glade småbarn og ungdommer.

For bare to uker siden var 10-åringen på denne konserten, det var hennes første. Høy på livet og lykkelig hoppet og svinset småjentene rundt inne på Telenor Arena. De sang med og danset til Ariane Grandes hitparade. Ikke noe er mer smittende enn å oppleve så glade barn. Vi var mange foreldre som smilte og danset med, for mange av disse konsertdeltagerne er ikke gamle nok til å være på konsert alene. Og se ned på den sovende ungen min og vite at jeg kunne mistet henne på en slik konsert, er en hinsides sjokkerende følelse.

Les videre: Fortvilet mor etter konserten: – Jeg vil ha henne igjen

Jeg gråter for foreldrene i Manchester. For mammaene og pappaene som har mistet de umistelige. For dem som lot henne dra alene kanskje for første gang, sikkert litt nervøs, men som visste at man må sleppe taket en gang. For dem som nå skal lete desperat og forgjeves, men aldri mer få holde rundt ungen sitt. Aldri mer se dem svinse, danse og le – eller vokse opp. Det er så fortvilende det får blitt.

Terror er absurd, feigt og ondskapsfullt uansett, men dette var ikke rettet mot en politisk institusjon, publikasjon eller demonstrasjon. Det var ingen meningsmotstandere å ramme, ingen politikere de kunne rette sitt blinde hat mot. Det var bare unger som hørte på musikk.

Les også: Ariana Grande er knust etter angrepet

Datteren min forstod ikke hvordan noen kunne bli så sint på Ariana Grande at de ville sprenge konserten hennes. Ideen om at det var selve publikumet som var målet er selvsagt utenfor fatteevnen til en tiåring. Hun kom litt sent til skolen i dag fordi jeg prøvde å forklare, men det fins ikke ord i verden som kan gi noe slikt mening.

Jeg kunne bare si at hun ikke må være redd, at vi skal dra på konsert igjen. Selvfølgelig skal vi det. Terrorister prøver å skremme oss så vi ikke tør å leve slik vi vil og gjøre det vil eller si hva vi mener. Men terrorister taper bare hvis vi ikke blir redde. Derfor sa borgermester Andy Burnham at byen sørger i dag, men det vil bli «business as usual» i Manchester så langt det går.

Det er kloke og riktige ord, men hjertet blør for Manchester og England. For noen blir det aldri de vanlige igjen. La oss gi hverandre og barna en ekstra god klem i dag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder