SUVENIRER: De tradisjonelle russiske matrosjka-dukkene har fått ansiktene til Donald Trump og Vladimir Putin. Bildet er fra det marked i St. Petersburg. Foto: Dmitri Lovetsky AP

Putin smiler bredest etter NATO-møtet

Er det Vladimir Putin som har grunn til å være mest fornøyd etter NATO-toppmøtet sist uke?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det er fristende å svare ja.

Personlig har ikke presidenten sagt noe, men i russiske media har det vært bred dekning av møtet.

Etter en gradvis oppmyking den siste tiden, var det mange som hadde trodd at USAs president Donald Trump ville gi sin uforbeholdne støtte til NATOs artikkel 5 om at et angrep på ett av medlemslandene er et angrep på alle de allierte.

Men den kom ikke, i hvert fall ikke i direkte form, som alle hadde håpet på og de fleste hadde trodd.

Jo, Trump sa at USA ikke ville svikte sine venner, som sto opp for dem etter 9/11, men han sa ikke eksplisitt artikkel 5.

I stedet fikk de europeiske NATO-lederne vite i en ti minutter lang tale, som hele verden kunne følge, at de har sviktet med for lave forsvarsbudsjetter gjennom mange år, og at det er derfor de ikke har klart å nedkjempe terrorismen på den måten som Trump ønsker.

Les mer her: Trump mener NATO-lederne skylder penger for gamle forsvarskutt

Trumps måte å ordlegge seg på, fikk trolig Putin til å smile gjennom Botox’en.

Etter at Donald Trump i et intervju i januar kalte NATO «foreldet», sa Putins talsmann Dmitrij Peskov at Moskva er enig med Trump. Den mektige talsmannen sa også at «med tanke på at NATO er fokusert på konfrontasjon og hele strukturen er viet til konfrontasjonens idealer, så kan det selvsagt ikke kalles en moderne struktur som møter ideene om stabilitet, bærekraftig utvikling og sikkerhet».

NATO-toppmøtet har altså blitt dekket bredt i russiske medier, og flere eksperter har ment det samme som Peskov og fastslått at NATO ikke er bygd for å kjempe mot terror.

Putin har flere ganger karakterisert NATO som en «aggressiv» styrke som har til hensikt å isolere Russland fra Europa, en retorikk som har vokst med NATOs økte vekt på å forsvare Polen og ikke minst de baltiske landene, som tidligere var en del av Sovjetunionen og som nå i mange år har vært NATO-medlemmer.

Nettopp dette brukte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg som et viktig argument da han skulle forsvare Trump. NATO-sjefen sa at Trump har sendt et sterkt signal om forpliktelse overfor NATO, også i møter med Stoltenberg. Han pekte på at Trump har lagt fram et budsjett der de amerikanske forsvarsutgiftene i Eurpopa økes med hele 40 prosent, og disse pengene skal blant annet brukes til å løfte den amerikanske tilstedeværelsen i Polen, Estland, Latvia og Litauen.

Selv om Putin tilsynelatende kunne være fornøyd med det Trump sa, vakte det oppmerksomhet i Moskva at han kalte Russland for en «trussel». Dette ble likevel forklart av russiske eksperter som at det var en indremedisinsk uttalelse for å få de andre NATO-landene til å bruke mer penger på sine forsvar. Målet er som kjent at NATOs 28 medlemsland skal bruke to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvaret, noe. To prosent-målet ble bestemt i 2014, som et svar på russernes annektering av Krim og støtten til separatistene i det sørøstlige Ukraina.

Les: FBI etterforsker koblinger til Russland

Det som har vakt størst oppmerksomhet i Moskva de siste dagene, er at NATO-landet Estland har utvist to russiske diplomater. Moskva har kalt det «nok en uvennlig handling» fra Tallinn, og mener at det vil forverre forholdet mellom Estland og Russland ytterligere.

Kreml er ekstremt opptatt av å ha en viss kontroll over «sin egen bakgård», det vil si det som i sin tid var republikker i Sovjetunionen. Blant disse var som kjent de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. I disse tre landene hersker det en frykt blant mange om hva Russland kan gjøre. Denne frykten ble naturlig nok forverret da russerne begynte å bevege seg inn i Ukraina. Når Donald Trump sier at NATOs største utfordring er terrorisme, er de baltiske landene bestemt ikke enige i det.

Putins retorikk om NATO som en «aggressiv styrke» har vokst med NATOs øvelser i Østersjøen. Russerne har reagert med å overføre kjernefysiske raketter til østersjø-enklaven Kaliningrad, som grenser til Polen og Litauen.

Nå venter det europeiske NATO på å få vite hva Donald Trump egentlig mener om Russland. Gode rykter vil ha det til at den tyske bundeskansleren Angela Merkel i vår tok med et gammelt Sovjet-kart til Trump for å forklare ham hva som skjer.

Les: Merkel: Kan ikke lenger regne med USA

Kanskje minnet hun ham på hva Vladimir Putin en gang sa:

– Sovjetunionens sammenbrudd var den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder