KRAFTIG ØKNING: - Den kraftige økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften er ett eksempel på ny politikk fra Stortinget som har kommet som lyn fra klar himmel, skriver kronikkforfatteren. Foto: NINA ANDERSEN

Debatt

Hvilken næring rammes neste gang?

Norsk næringslivspolitikk skjemmes av uforutsigbarheten i budsjettpolitikken og en manglende vilje til rette opp åpenbare feilgrep.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over ett år gammel

PETTER HAAS BRUBAKK, adm.direktør i NHO Mat og Drikke

«Vi må omstille norsk økonomi fordi vi trenger vekst, nye arbeidsplasser og flere ben å stå på», sa statsminister Erna Solberg da hun presenterte den utvidede regjeringens politiske plattform for Stortinget i januar 2018. Ingen er uenig med statsministeren i dette. Skal Norge lykkes med å videreføre et bærekraftig velferdssamfunn, vil det kreve mye fra alle. Det er nemlig ingen selvfølge at bedrifter vil investere og satse i Norge dersom rammevilkårene og den politiske forutsigbarheten oppfattes som bedre i andre land.

Petter Haas Brubakk

«Er det én ting næringslivet hater mer enn avgifter, er det uforutsigbarhet», skrev Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen i en treffsikker kommentarartikkel 29. mai i år, og fortsatte: «Jeg tror ikke at de av oss som aldri har eid, ledet eller budsjettert for en bedrift, helt skjønner omfanget av problemstillingen.»

Trine Eilertsen traff spikeren på hodet. For mange bedrifter er investeringshorisonten ikke sjelden flere tiår frem i tid. Da må bedriftene også ha trygghet for at forutsetningene en investering bygger på, ikke endres over natten.

les også

Bare én mann igjen på spøkelsesflyplassen Rygge

Pluss content

I Norge har imidlertid budsjettforhandlingene i Stortinget de senere årene bidratt til mindre, ikke mer forutsigbarhet. «Hjelp, de lager budsjett igjen!» het det i en kommentarartikkel i Nationen tidligere i år. Eksempler på ny politikk som kommer som lyn fra klar himmel er innføringen av flypassasjeravgiften i 2016-budsjettet, og den kraftige økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer i 2018-budsjettet.

Fellestrekket er at beslutningene kommer uten forsvarlige forberedelser. Det synes å være liten eller ingen kunnskap om de direkte konsekvensene og følgeskadene av endringene. Ikke minst er det totalt fravær av dialog med dem som berøres. Når de uheldige effektene materialiserer seg følger ofte en bagatellisering av de uheldige virkningene av det som er besluttet. Så begynner ansvarsfraskrivelsen, der «alle andre» enn de som faktisk trykket på ja-knappen under Stortingets votering tildeles en eller annen form for ansvar for det flertallet vedtok. Til slutt kommer «gjort er gjort»-budskapet; dette var ikke helt bra, men det måtte bli slik for å få budsjettet i havn.

les også

Grensehandel: Dansk jubel - norsk fortvilelse

For bedriftene kan imidlertid ikke konsekvensene av denne måten å utforme budsjetter på feies under teppet:

For det første treffes enkeltbedrifter hardt, uventet og gis kort tid på å omstille seg: «Vi legg ikkje skjul på at vi no er uroa for framtida slik situasjonen er i dag, og lurer på kor lenge det let seg gjera å driva verksemda framover slik dei omskiftelege politiske rammevilkåra råkar oss», skrev Lerum-sjefen Trine Lerum Hjellhaug om økningene i de såkalte sukkeravgiftene til sentrale politikere for noen uker siden.

For det andre skaper stortingsflertallet en usikkerhet som påvirker alt næringsliv i Norge. Hvilken bransje eller næring rammes neste gang? Hvilke nye bedrifter vil oppleve at grunnleggende forutsetninger endres over natten? Hva blir utfallet av budsjettforhandlernes drakamp i de sene nattetimer neste år?

Det føres på mange områder en god politikk for næringslivet i Norge. Det samlede skatte- og avgiftsnivået er redusert, det investeres massivt i infrastruktur, det arbeides med forenkling og avbyråkratisering og satses på viktige områder som forskning og innovasjon.

Dette bildet skjemmes av uforutsigbarheten i budsjettpolitikken, og ikke minst også av at den manglende viljen til rette opp åpenbare feilgrep med store og kanskje irreversible, skadevirkninger for arbeidsplasser og bedrifter.

les også

Sukkerspinn i regjeringen

Konsekvensen er økt politisk risiko ved å satse på bedrifter i Norge, og mindre trygge arbeidsplasser. For bedrifter som har et valg blir denne usikkerheten et argument for ikke å investere i Norge. Hverken klapp på skulderen eller generell velvilje hjelper hvis det oppstår tvil om de politiske beslutningstakerne har en grunnleggende forståelse for betydningen av stabile og forutsigbare rammevilkår.

Skal Norge lykkes med den omstillingen statsministeren beskrev, krever det derfor et politisk lederskap som går utover å beskrive utfordringene landet står overfor. Det politiske Norges viktigste bidrag vil være å vise i praksis at det føres en langsiktig, kunnskapsbasert og næringsvennlig politikk som bedriftene kan stole på over tid. Bare slik vil Norge bli et konkurransedyktig lokaliseringsland for fremtidens bedrifter, og dermed klare å skape den veksten, de nye arbeidsplassene og få de flere økonomiske bena å stå på som alle er enige om at vi trenger.

Mer om

  1. Næringslivspolitikk
  2. NHO
  3. Flypassasjeravgiften

Flere artikler

  1. NHO refser regjeringen før statsbudsjettet: – Har hjertet i halsen

  2. Avgiften alle vil elske!

  3. Høyres Linda Helleland: – Aps næringspolitikk er et konkursbo

  4. Erna og Jonas i heftig strid om Norges fremtid

  5. Hold Norge utenfor EU – med EØS

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder