Hvert år er det barn som uteblir fra skolestart.
Hvert år er det barn som uteblir fra skolestart. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Barna som blir borte

MENINGER

Hver høst er det noen barn som ikke møter opp ved skolestart. Vi har alle et ansvar for å engasjere oss i dette.

leder
Publisert:

Det er dessverre en høstlig gjenganger, nyheten om barn som ikke møter opp til skolestart, slik NRK meldte om i går. Tallene kan variere fra år til år. I fjor kunne Utdanningsetaten i Oslo fortelle at antallet var halvert på fem år. Torsdag sa direktøren i samme etat at tallet er økende. De fleste barna som ikke møter opp, er barn med minoritetsbakgrunn, og man regner med at de oppholder seg i foreldrenes hjemland. Noen kommer tilbake etter noen uker, noen etter måneder og noen til og med etter år. Enkelte dukker aldri opp igjen.

I et samfunn som det norske hvor innbyggerne plasserer en enorm tillit hos det offentlige tar de fleste borgere det for gitt at skoletilbudet er til barnets beste. Og at det som måtte oppstå av vansker mellom hjem og skole kan løses med mindre dramatiske virkemidler som samtaler, klasseskifte eller eventuelt skoleskifte. Når det gjelder barn som blir borte vil skolen i de aller fleste tilfellene ikke vite hva som er grunnen til uteblivelsen. Det kan være misnøye med klassesituasjonen, med undervisningen, med det sosiale miljøet eller overordnet skepsis til den norske skolemodellen. NRK har over lang tid dokumentert hvordan enkelte norsk-somaliske familier har sendt barna sine til koranskoler i opprinnelseslandet hvor de utsettes for behandling og forhold som ikke voksne fanger i norske fengsler utsettes for en gang.

Alle barn som bor i Norge har ikke bare rett, men også plikt til skolegang. Det er den som har det lovpålagte ansvaret for barnet som må sørge for at dette skjer. Svikter omsorgspersonen denne oppgaven, kan man straffes med bøter. Og det er skolens ansvar å melde fra om, og til en viss grad etterforske hva som kan ha skjedd med barnet: Sende brev og ringe foresatte, gå på hjemmebesøk, sjekke ved andre skoler hvor eventuelle søsken er innskrevet, høre med naboer og medelever. Og det påligger oss alle å følge med og melde fra når barnas klassekamerater forsvinner. Bare ved en felles innsats kan man sikre at alle barn i Norge får den skolegangen som er nødvendig for å klare seg i samfunnet.

Her kan du lese mer om