FOR MYE SAU: Norge sliter med overproduksjon av svin og sau. Foto: Braata, Espen

Leder

Overbudspolitikk

Etter et raust landbruksoppgjør sier Arbeiderpartiet at de vil satse enda mer på landbruket.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Politikere i opposisjon har den fordelen at de slipper å tenke på helheten, og benytter ofte anledningen til å overby regjeringen. Av og til fortjener gode formål mer oppmerksomhet. Men når disse formålene alt er tilgodesett med store summer, som for eksempel jordbruket og samferdsel, er det merkelig at et ansvarlig parti som Arbeiderpartiet mener løsningen er enda mer penger.

Da regjeringen la frem sin Nasjonale transportplan der de ville bruke rekordsummer på samferdsel, var Arbeiderpartiets svar å bruke enda mer. Nå som landbruksoppgjøret nettopp er over, foreslår Arbeiderpartiet en ny opptrappingsplan for jordbruket. Det kommer etter et oppgjør hvor bøndene fikk mer friske budsjettmidler enn på mange år.

les også

Det norske fleskeberget

Arbeiderpartiet mener vi særlig bør satse på gårdsbruk i bratt terreng der landskapet gror igjen, og argumenterer med at vi må sørge for nok matproduksjon. Nils Kristen Sandtrøen i Arbeiderpartiet sa i Politisk kvarter mandag at vi må ta i bruk beite på Vestlandet og i Nord-Norge for å sikre selvforsyningen.

Arbeiderpartiet får det til å høres ut som de har en alt i ett-løsning, når de snakker om å satse mer på produksjon ved bratte gårder, fordi det er «der jorda er» og fordi «det er for dyrt å la være». Men det er ikke små gårdsbruk rundt om i hele landet som er svaret om spørsmålet er effektiv matproduksjon og forsyningssikkerhet. Da er svaret produksjon i de mer grøderike flatbygdene.

les også

Dale åpnet lommeboken for bøndene: Enighet om årets oppgjør

Så er jo problemet snarere for mye mat for tiden. Vi har stor overproduksjon av svin og sau. Tidligere har vi dumpet tungt subsidiert kjøtt i Afghanistan. Nå går ikke det lenger, så kjøttet hoper seg opp på lager. Snart får vi for mye melk og. Tilskudd har vært med på å gi den overproduksjonen vi sliter med nå.

Om det er snakk om kulturlandskap, derimot, kan det være god grunn til å støtte mindre effektive bruk. Og staten ga i år mer tilskudd til drift av kostbare areal, som bratt mark og seterstøler. Å argumentere med at vi må ut med enda mer penger på slike områder på grunn av mattrygghet og forsyningsgrad, henger ikke på greip. Vi mener det er god grunn til å bruke mye penger på det norske landbruket. Men det er ikke alltid løsningen er å pøse på enda mer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder