De gode slår tilbake

kommentar
Publisert:
MENINGER

Kina er blant regimene som bruker teknologi til å forfølge sin egen befolkning. Neste uke samles noen av verdens modigste opposisjonelle i Oslo, for å lære hvordan de kan slå tilbake.

Ny teknologi kan gi verdens despoter ødeleggende verktøy. I Kina registrerer myndighetene gjennom sin nær totale kontroll av sosiale medier og digitale verktøy det meste av det innbyggerne foretar seg. De som ikke oppfører seg slik kommunistpartiet ønsker, blir straffet.

Mennesker som tenker annerledes, som er i opposisjon - eller bare har kontakt med noen som er kritiske til regimet, kan oppleve at barna deres ikke kommer inn på skolene de ønsker. At de selv ikke får jobber de er kvalifisert til. Eller at de ikke får kjøpt flybillett eller får reise dit de vil.

Ny teknologi gjør det lettere for verdens despoter å knuse motstand, å overvåke, trakassere, kontrollere og true. Det blir enda vanskeligere for opposisjonelle å jobbe i skjul, å knytte kontakter - og ikke minst - å leve livene sine. Når staten har full oversikt over hvordan innbyggerne bruker pengene sine, hvor de reiser, hvem de snakker med og hva de spiser, er det tøft å drive menneskerettighetsarbeid.

Men verktøyene kan også vendes mot regimene- hvis bare frihetskjemperne lærer å bruke dem. Dette har arrangørene av menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum forstått. For tiende år på rad samler forumet mennesker som opererer i noen av verdens mest undertrykkende regimer. Tidligere politiske fanger, opposisjonelle og aktivister. Mange av dem risikerer livet for det de tror på.

Noen vårdager i Oslo er de hovedpersoner. De blir pleiet og hyllet, de bor bra og spiser godt. Og viktigst av alt - de utveksler erfaringer og knytter kontakter. Møter andre som kjemper som dem. Kjenner at de ikke er alene.

De siste årene har Oslo Freedom Forum invitert toppfolk fra noen av Silicon Valleys tyngste selskaper, som Twitter, Google og Yahoo - og fra mange små selskaper som ligger langt fremme i den digitale utviklingen.

Teknologilaben på forumets første dag har blitt viktigere år for år. Aktivister lærer hvordan de kan komme unna myndighetenes kontroll. Hvordan de kan kommunisere beskyttet fra overvåkerne, for eksempel gjennom kryptering, som gjør det mulig å skjule kommunikasjon gjennom internett. Eller hvordan de kan bygge opp nettverk, og spre informasjon ut til folk uten at de selv må avsløre hvem de er.

Grunnlegger Thor Halvorssen og hans folk ønsker at menneskerettighetsaktivistene skal være i front av den teknologiske utviklingen. I år er det blockchain og bitcoin i møte med autoritære regimer som er tema.

Blockchain er en teknologi som gjør det mulig å foreta transaksjoner direkte, raskt, trygt - og uavhengig av etablerte institusjoner. Informasjonen fra hvert eneste ledd i kjeden ligger offentlig tilgjengelig og kan dermed spores av alle brukerne av blockchain-nettverket. Verdier kan overføres uten at noen andre kan gripe inn  - og uten at myndigheter eller andre kan finne ut hvem som står bak overføringen. I tilknytning til denne teknologien finnes det også måter å overføre dokumenter, bilder og andre typer informasjon. Tidligere måtte slikt smugles ut fra autoritære regimer, med stor risiko. De som gjorde jobben, kunne bli tatt. Og materialet kunne gå tapt.

Med vanlige verktøy som email og sosiale medier var det også fare for at myndighetene kunne finne avsenderen. Men i dag utvikles det både nettverk og ulike apper som kan sikre både lagring og deling av slikt materiale - og ikke minst, som sørger for at menneskene selv eier det, og at det befinner seg på et trygt sted.

Bitcoin er en digital valuta som ikke kjenner landegrenser. Nøkkelen til bitcoin-enhetene er i eierens hode. Den er unik, og lagres ikke i noen sentralisert database. I praksis betyr det at penger kan overføres uten noen mellommann, som banker eller kredittkortselskaper. Den som overfører, kan være anonym. Men selve transaksjonen kan alle se. Det er mange problemer med dette, både skattemessig og i forhold til kriminalitet. Men for menneskerettighetsaktivister betyr det at de kan overføre penger uten myndighetenes viten - og at de kan flykte med tilgang til formuene sine lagret i hodet. De kan starte et nytt liv et annet sted, uten at hjemlandets banker sitter igjen med pengene deres.   

Teknologien er nøytral, den kan brukes både til godt og ondt. Som penger - med kontanter kan man kjøpe både melk og heroin. Ny teknologi gir nye muligheter for verdens menneskerettighetsaktivister. Men kampen handler om det samme: Retten til å tenke fritt, og gi uttrykk for tankene sine. Frihet til å leve fritt, og til å drive politisk arbeid - alle de rettighetene vi i vårt samfunn tar for gitt.

Oslo Freedom Forum bidrar til at flere får muligheten til å bruke teknologien i denne frihetskampen. Slik at de gode kan slå tilbake mot despotene.

Her kan du lese mer om