Modig general

MENINGER

Finland må ha en av verdens modigste generaler. Da brigadegeneral Kari Hietanen forleden gikk ut og krevde Karelen tilbake fra russerne, virket det som et stille jordskjelv i Finland. Slikt har ingen tort å si høyt tidligere. Og så en aktiv general . . .!

kommentar
Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:16

Mange finner mener det samme som brigadegeneral Kari Hietanen, men få tør si det. Den store og en gang så mektige naboen i øst, spøker man ikke med. Heller ikke etter kommunismens sammenbrudd. Men Hietanen tør, og han begrunner sitt krav også: «Det var en historisk urett som ble begått i 1939. Den bør rettes på,» sier Hietanen til den finske avisen Etelä-Saimaa.

Det forteller det meste om saken at sjefredaktøren i avisen, Mikael Pentikäinen, fant uttalelsen fra generalen så sterk at han henvendte seg til militærledelsen for å få deres vurdering før den kom på trykk! Svaret han fikk, var at ingen aktiv general tidligere hadde våget å komme med slike krav, i så fall ville ikke vedkommende vært i tjeneste lenger!

Ikke mas om Karelen!

Men Hietanen er fortsatt i tjeneste. Hva som skjer fremover, er litt uklart. Forsvarsledelsen har sagt at Hietanens uttalelser ikke er representative for den. Fra president Martti Ahtisaari er det fullstendig taust. Statsminister Paavo Lipponen sier bare at generalen får svare for seg selv.

Finnene vet at spørsmålet om Karelen kan resultere i mye russisk arghet. Russerne har i alle år konsekvent avvist alle spørsmål om å gi Karelen tilbake, og senest i fjor, da president Ahtisaari gjestet Russlands president Boris Jeltsin, fikk finsk presse klar beskjed fra Jeltsin, ifølge Hufvudstadsbladet: «Slutt å skrive om Karelen!»

Den finske presidenten lovte at han ikke skulle bråke med saken, men kunne ikke garantere at massemediene ville love det samme.

Før det hadde det gått nærmere 30 år siden spørsmålet sist ble reist offisielt mellom de to landene. Det skjedde i forbindelse med daværende president Urho Kekkonens besøk i Moskva i 1968. Kekkonen forsøkte da å bytte tilbake den gamle finske byen Viborg i Karelen mot at russerne fikk litt finsk Lappland i nord. Det falt ikke i god jord hos russerne. Heller ikke i finsk Lappland.

Uansett «historisk urett» er det klart at russerne har store problemer med å diskutere en tilbakeføring av Karelen til Finland. Russerne ser det som en viktig del av fredsslutningen etter vinterkrigen i 1940, da russerne fikk Karelske neset og byen Viborg. Det samme gjentok seg ved fredsslutningen i 1944.

Et gnagsår

Men like fullt ligger Karelen der som et gnagsår for finnene. Mange karelere har fortsatt sterke bånd til Finland, og mange har også sin slekt der. Men verst er minnet om de 73 000 unge finnene som ga sitt liv for fedrelandet i dette området under krigene, samtidig som 400 000 finner ble fordrevet fra sine hjemsteder av Josef Stalins mektige røde armé.

I dag bor det rundt 800 000 mennesker i Karelen, som er en autonom republikk mellom finskegrensen og Kvitsjøen. 175 kvadratkilometer stort er Karelen, mer enn halvparten så stor som Finland. Karelen er først og fremst preget av store skogområder og en betydelig skogsindustri. I dag avvirkes det rundt 15 millioner kubikkmeter tømmer i Karelen. Det er rundt det dobbelte av den totale tømmeravvirkningen i Norge, så det er selvfølgelig også sterke økonomiske interesser som er knyttet til Karelen. I tillegg til skogen er Karelen rik på mineraler og Russlands største glimmer-produsent.

Tålmodig folk

Russerne stoler kanskje på at finnene gir seg med maset den dagen dagens generasjoner er borte, og at det da skal legge seg et slags glemselens slør over det hele. Dessuten er karelerne et tålmodig folk. Gjennom hele historien har karelerne vært kasteball mellom skiftende stormakter. Fra de tidligste tider lå de under Russland, deretter under svenskene, før de kom under Finland mens landet var russisk storfyrstedømme. Det er den delen av Karelen - den mest verdifulle, som måtte avgis til Sovjet-unionen i 1940 - som finnene fortsatt er opptatt av.

Men selv verdens modigste general kan neppe rikke på russerne i denne saken. Historien vil nok fortsette, som den har gjort i flere hundre år.