HAR FRIST TIL NASJONALDAGEN: Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, departementsråd Leif Forsell, leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes under fremleggelsen av tilbudet i jordbruksoppgjøret.
HAR FRIST TIL NASJONALDAGEN: Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, departementsråd Leif Forsell, leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes under fremleggelsen av tilbudet i jordbruksoppgjøret. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Et godt utgangspunkt for forhandlinger

MENINGER

Staten har tilbudt landbruket en milliard. Bøndene gjør nok lurt i å plukke opp tilbudet.

leder
Publisert:

De sedvanlige rollene i landbruksoppgjøret ble inntatt før helgen, da statens tilbud ble lagt frem. Som seg hør og bør mente staten at deres tilbud er sjenerøst. Frps landbrukspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen, mente det til og med var for godt. Bondelaget og Småbrukarlaget, på sin side, var opprørt over lave inntekter i bondeyrket og stor avstand til resten av befolkningen.

Nytt av året er stor overproduksjon av kjøtt og egg, samt kraftig utgiftsøkning i landbruket. Det fører til at bønder får lavere priser for varene sine, samtidig som både kraftforprisen, maskinleien og energiutgiftene øker.

Dette er utgangspunktet for landbruksorganisasjonene, som etter helgen skal varsle om de vil forhandle videre med staten.

Antagelig gjør organisasjonene klokt å si ja til det. Landbruket har selv ansvaret for å regulere overproduksjonen. Og tilbudet på 1 milliard kroner fra staten, derav 670 millioner kroner i økte bevilgninger over jordbruksavtalen, er bedre enn på mange år. Nå krevde rett nok organisasjonene 1,8 milliarder. Men avstanden er ikke unormal. Det er ikke gitt at organisasjonene vil lykkes i å øke inntektene mer ved å bryte forhandlingene og la Stortinget bestemme. I fjor skjedde det, ved hjelp av Venstre og KrF. Men den gang avslo bøndene et langt lavere tilbud fra landbruksministeren på 550 millioner kroner.

Også i år ønsker bondeorganisasjonene mer til små bruk. Og de har naturligvis rett i at om politikerne virkelig mener vi skal ha landbruk i hele landet, må også neste generasjon småbrukere kunne se en fremtid i yrket. Samtidig må også fulltidsbønder som vurderer å satse titalls millioner på å bygge nytt fjøs og øke besetningen, tilbys stabile rammevilkår for å våge å ta risiko.

Dette kan landbrukets organisasjoner få vridd i sin retning om de velger å gå i forhandlinger. For staten erkjenner at bøndene vil få problemer med inntektene i markedet på grunn av overproduksjonen, og de økte kostnadene. I forhandlinger vil organisasjonene ha gode muligheter til å endre det de reelt sett er misfornøyd med, og det nok innretningen på tilskuddene snarere enn rammen.

Her kan du lese mer om