DEN SISTE GUDFAR: Den italienske stat har krenket hans menneskerettigheter, ifølge Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Foto: LUCA BRUNO / TT / NTB scanpix

Kommentar

Mafiabossen dømt for 127 drap - nå er hans menneskerettigheter krenket

Italia krenket Bernardo Provenzanos menneskerettigheter da staten holdt den livstidsdømte mafiabossen fengslet under et høysikkerhetsregime til han døde i 2016, slår Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en kjennelse torsdag ettermiddag.

Det var ikke bare visestatsministrene Matteo Salvini og Luigi Di Maio som vantro fyrte opp sine Twitter-kontoer da slutningen fra EMD ble kjent.

Bortsett fra den nærmeste familie til Italias mest grusomme forbrytere, er det knapt en sjel i Italia som begriper hva den internasjonale domstolen i Strasbourg holder på med.

Les EMD-dommen her:

Dommen oppleves fullstendig absurd i et samfunn hvor ikke bare politi- og påtalemyndigheter, men også folk flest med egne liv som innsats, gradvis har maktet å befri seg selv fra mafiaens jernhæl. Et velorganisert kriminelt syndikat som med likvidasjoner, trusler, bomber og massedrap har holdt en hel nasjon som gisler.

les også

Ny dokumentarfilm: – Mafia-samrøre med høyrepolitikere

At en menneskeslakter med blod fra barn, kvinner og prester så vel som dommere og politifolk på sine hender skal ha fått krenket sine sivile borgerrettigheter, er ikke til å forstå for folk som vet hva Provenzano sto bak gjennom mer enn tre tiår.

Det statlige overgrepet overfor mafiabossen skal bunne i Provenzanos soningsvilkår fordi han de fire siste månedene av sitt blodstenkte liv måtte sitte bak lås og slå også da han (angivelig) ble dement og fysisk svekket. Dommen går grundig gjennom mafiabossens bekreftede epikrise, men unnlater å gå inn på tidligere forhold da fengselsmyndighetene mener at han simulerte sykdom i håp om å få lettelser i de strenge soningsvilkårene.

Les også: Mafiabossen Provenzano er død

Provenzano var den siste «Gudfaren» på frifot i Cosa nostra, den sicilianske mafiaen, da han ble arrestert i 2006. «Traktoren», som han ble kalt, var idømt lovens strengeste straff for å ha utført eller medvirket til 127 drap. I tillegg antas Provenzano å ha hatt mer enn én finger med i bombeaksjoner, utpressinger, tortur og bortføring av mennesker som siden bare forsvant.

les også

Mafiadrapene: Såret som aldri gror

På grunn av sin rang som Capo di tutti capi – sjefen over alle sjefer – i Cosa nostra, ble Bernardo Provenzano underlagt et eget soningsregime, den såkalte Artikkel 41-bis. Det er et skjerpende lovtillegg som regulerer unntak fra strafferettspleien og kriminalomsorgen.

I praksis en særbestemmelse som fratar enkelte fanger normale soningsrettigheter. Spesielt straffedømte i alvorlige mafiasaker, men kan også brukes mot kriminelle man anser som ekstremt farlige, og som må isoleres fra andre – eller underlegges særlig overvåkning – for å hindre at de på noe vis kan fjernstyre sin virksomhet.

les også

Valget: Frykter mafiaens dødskyss

Artikkel 41-bis ble innført som en unntakslov i 1975, midt i de såkalte blyårene, da den italienske staten kjempet på flere fronter både mot venstreekstrem og høyreekstrem politisk terror. Mafiaens krigføring handlet på dette tidspunkt mer om interne oppgjør og kamp om kontroll.

Etter Cosa nostras attentater mot mafiajegerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino i 1992 ble loven omformulert for å kunne isolere fengslede mafiatopper geografisk, slik at de skulle ha begrenset mulighet til å kommunisere med hverandre.

Et poeng her er at all mafia i utgangspunktet er territoriell. Ved å flytte mafiabossene ut av sine territorier – vekk fra de systemer og de folk som beskytter dem – ble det enda vanskeligere for gangstersyndikatene å opprettholde kontakt med lederne.

Dette grepet tilskrives mye av æren for at så mange mafiagrupperinger har gått i oppløsning de siste to tiårene.

les også

Kommentar: «Alt har en slutt – også mafiaen»

Men 41-bis har også fått kritikk av menneskerettighetsgrupper, deriblant Amnesty International, for å praktiseres så hardt at det degraderer menneskeverdet.

I 2002 gikk 300 mafiadømte fanger til sultestreik mot de strenge soningsvilkårene, som blant annet omfattet Cosa nostras aller blodigste gudfar noensinne, Totò Riina, samt åtte andre mafiabosser.

les også

Kommentar: Gudfaren er død

Både EMD og FN forsøkte i 2007 og -09 å få italienerne til å forkaste 41-bis som prinsipp i strafferettspleien og fikk Italia delvis felt i en tilsvarende sak hvor et drapsdømt medlem av den notoriske ‘Ndragheta-mafiaen i Calabria klaget på at han var underlagt brev- og besøkskontroll. Utrolig nok fikk også han medhold.

Av alle heiarop til antieuropeiske krefter i det langstrakte støvellandet var dette bidraget fra EMD det man minst trengte akkurat nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder