SKOLESVIK? – Vi har i motsetning til det som kommer frem i VGs artikler opplevd lærevillige, glade og svært motiverte seksåringer som trives på skolen, skriver Gerd Inger Moe. Foto: Tomm W.Christiansen

Debatt

Særdeles unyansert om seksåringer, VG!

VG har i lengre tid skrevet om seksåringene og skolestart.  Det har vært en elendighetsbeskrivelse uten sidestykke og særdeles unyansert.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

GERD INGER MOE, pensjonert allmennlærer/adjunkt

Artiklene har dreid seg om at de yngste elevene blir utsatt for: læringspress, stress, teoritung skole, stillesitting i opptil to timer, og så videre  Det er mange av oss som har jobbet i skolen i lang tid som ikke kjenner oss igjen i dette! 

Tvert i mot – vi har opplevd lærevillige, glade og svært motiverte seksåringer som trives på skolen.  Selv har jeg gjennomført et utfordrende opplegg i matematikk med nevnte årskull. Det var en fornøyelse!

Gerd Inger Moe.

En av undersøkelsene det har blitt vist til i avisen er blitt utført av Respons Analyse, bestilt og betalt av Utdanningsforbundet.  Der ble det konkludert med at av 1000 lærere mente 84 prosent av dem at det var for lite lek og for mye teori i skolen. Dette er en ’synseundersøkelse’ uten forankring i forskning.  Jeg lurer også på hvem av lærerne som er spurt, førskolelærere eller allmennlærere? 

les også

Skolesviket: Én uke i klasse 1A

Pluss content

Førskolelærere har en annen tradisjon og kultur når det gjelder læring, og det er nærmest forventet at de mener det er for lite lek i skolen.  Eller har resultatet blitt annerledes ved å stille spørsmålet annerledes enn: «I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende utsagn: Førsteklassingenes skoledag er for teoretisk.»
Undersøkelsen er også merkelig fordi den forteller om et evnerikt barn som får for lite utfordringer.  Barnet har store ferdigheter  i  bl.a. matematikk og blir satt til å fargelegge tall og bokstaver på stasjoner. (TIEY – tidlig innsats Early Years Osloskolen). Er svaret på denne beskrivelsen mer lek og enda mindre utfordringer? 

les også

«Skolesviket»: – Pappa, vet du hva? Jeg er dum

Thomas Nordahl har forsket på 6-åringene og trivsel på skolen og spurte barna selv.  I en undersøkelse i 2018 konkluderte han med at de aller fleste elevene trivdes godt på skolen og ikke følte det presset som nevnt ovenfor. 

Leken i barndommen er viktig, det tror jeg vi er enige om alle.  Det må gjerne settes av tid til det, men ikke på bekostning av den formelle opplæringen i norsk og matematikk.  Etter min mening må det skilles mellom den formelle og uformelle læringen.  Grunnleggende opplæring i lesing, skriving og regning må skje på en systematisk og målrettet måte dersom alle elevene skal få utbytte av undervisningen.  Det er bare slik vi kan få med de svakeste elevene.

Leking med tall og bokstaver hvor det blir opp til det enkelte barn å tilegne seg kunnskaper, vil gå sterkt utover de med lavest forutsetninger.  På forhånd kan man si hvem som kommer til å lære hva. I en tid da det er politisk enighet om større sosial utjevning i skolen, er i alle fall dette ikke en måte å nå målet på. 
En lekpreget hverdag for 6-åringer finnes det heller ikke lokaliteter til.  Konsekvensen blir flere utedager hvor læringen blir mer eller mindre tilfeldig.

les også

Jens Stoltenberg om barneskoletiden: - Jeg kunne ikke lese eller skrive

Elever på småskoletrinnet  (og for så vidt de eldre) trenger en variert dag med ulike arbeidsmåter og innhold.   De trenger også å røre på seg i løpet av arbeidsøktene.  Med en bevisst timeplan hvor praktisk estetiske fag får plass mellom teoriøkter, er jeg sikker på (og har erfart) at 6-åringer får en god skoledag. Ingenting av dette koster penger og lar seg fint gjennomføre i hverdagen.  Økt testing og stress er også fremmed for min og mange andre læreres del. Det gjelder kanskje først og fremst Oslo-skolen?   I tilfelle er det vel mulig å bruke mer tid på læring og mindre tid på testing?

Barn har klare forventninger når de begynner på skolen, da skal de lære å lese, skrive og regne.  Det ville vært et hån og en stor skuffelse for barna å lage skolen om til en’ lekegrind’ hvor de skal fortsette med det samme som de holdt på med i barnehagen. 

Fra 2015 ble det innført et visst antall realfagskommuner i landet.  Siden da har det kommer flere og flere med.  Når en kommune ble realfagskommune  innebar dette også jobbing med matematikk i barnehagene.  Konsekvensen av det, er at flere barn kan mer, noe mange lærere har erfart allerede. 

Jeg håper så inderlig at skolen blir et sted å lære og ikke en oppbevaringsplass.  Det vil gå ut over de barna med dårlige faglige forutsetninger, de blir hengende etter i enda større grad. 

Læring er en positiv opplevelse, og det er skolen sin plikt å ikke frarøve barn en meningsfull dag med utfordringer og følelse av mestring i jobbing med grunnleggende ferdigheter.  Uten disse, vil barn garantert føle seg både utrygge med dårlig selvfølelse på kort og lang sikt.

I førskolealder og tidlig skolealder er læringskapasiteten stor, likeledes nysgjerrighet og interessen for å lære. Dette må utnyttes først og fremst til barnets beste.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder