Nikab handler om grenser

Bra at Støre og Solberg har snudd

MENINGER

Det er ikke for å frigjøre de tildekkede kvinnene at nikaben må forbys i skolen. Den må forbys fordi vi i vårt samfunn ikke ønsker ansiktsløse mennesker.

Publisert: Oppdatert: 28.09.16 10:42

Ansiktet vårt er unikt. Det finnes ikke to ansikter som er helt like. Når vi møter hverandre, hører vi ikke bare ordene fra den andre. Vi leser kroppsspråk og mimikk. Vi tolker signaler vi ikke en gang er bevisste at vi ser etter. Vi bruker hele sanseapparatet for å forsøke å forstå. Slik at vi kan unngå misforståelser og konflikter.

Norge er et av de mest åpne og tillitsfulle samfunnene i verden. Det har ikke kommet av seg selv. Vi ser hverandre, og vi stoler på hverandre. Mennesker som stoler på hverandre, bygger gode samfunn sammen. De hjelper hverandre, inngår avtaler. Tar et ord for et ord, ansikt til ansikt. Uten å skjule seg.

Ubehagelig

Vårt velferdssamfunn er basert på tillit. Tillit lønner seg, også økonomisk. Norge kommer godt ut på internasjonale målinger, både når det gjelder produktivitet, effektivitet og tillit. Nordmenn stoler på myndighetene, politikerne - og hverandre.

Den som ønsker å delta i dette samfunnet, må også gjøre sin del. I det ligger det å vise hvem man er. Maskerte mennesker hører ikke hjemme her, enten det er militante venstreradikale med skjerf over ansiktet, høyreekstreme skinheads med finlandshette, eller islamister med nikab.

Les kommentaren: Jeg vil se hvem du er!

Det er ubehagelig å møte mennesker som kan granske hvert ansiktstrekk og signal hos oss, samtidig som de skjuler seg selv. Jeg opplever nikaben som en provokasjon. Og mitt klare inntrykk er at mange av dem som skjuler seg på denne måten, gjør det for å provosere. For å markere avstand til det samfunnet de lever i.

Støre og Solberg

Nå ser det endelig ut til at det blir et nasjonalt forbud mot nikab på skoler og i høyere utdanning. Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg har omsider snudd. Erna Solberg var kanskje mest likegyldig til spørsmålet - hun sa til VG at hun hadde "verdens laveste skuldre på dette". Det er en underlig uttalelse. Dette er et spørsmål som i høyeste grad handler om hvordan vi skal leve sammen, og håndtere de konfliktsakene som dukker opp i et mangfoldig og sammensatt Norge.

Støre, på sin side, har opplevd massivt press fra sine fylkeslag. Han kjente stemningen, både i sitt eget parti og blant velgerne. Da Ap selv satt i regjering, skled partiet unna og skjøv ansvaret nedover. Nå har også Støre forstått at den enkelte skole ikke kan være kamparena, og han går inn for et nasjonalt nikab-forbud i utdannings-Norge.

VG mener: Politisk spill om niqab

Man kan kalle de to partiledernes snuoperasjon populistisk. Eller man kan si at demokratiet virker. Når det dukker opp elementer i samfunnet som bryter med det folk flest opplever som rett og rimelig, så er det politikernes oppdrag å lytte til det folket de leder.

Her har de voksne forstått mer enn ungdommen. AUF-leder Mani Husseini sier han er mot nikab - men også mot å forby det blant elever og studenter. Av hensyn til kvinnene det gjelder:

- Jeg er usikker på om vi gjennom et forbud oppnår målet om at disse jentene skal leve frie og gode liv, sa Husseini til VG denne uken.

Ville AUF-lederen sagt det samme om en gjeng høyreekstreme som insisterte på å bære maske på skolen? Ville han sagt at de må få beholde maskene på skolen, så de får en utdanning og blir integrert i samfunnet? Det tviler jeg sterkt på. De måtte tatt av masken - eller gått hjem.

Ikke om religionsfrihet

Valg har konsekvenser. Dersom det er viktigere for nikab-kvinnene å skjule ansiktet enn å ta en utdanning, så er det trist for dem. De får en høy regning.

De kunne ha valgt annerledes. Mitt klare inntrykk er at de fleste av dem ikke er presset av noen andre. Tvert om, tror jeg familie og venner ofte blir både sinte og bekymret over det de ser. De unge kvinnene som har uttalt seg offentlig, er både velformulerte og klare når de snakker om sitt valg. De fremstår hverken undertrykket eller tvunget.

De begrunner sin påkledning med religion. Man trenger ikke kunne mye om islam for å vite at de som mener religionen påbyr en slik klesdrakt på kvinner, er de mest radikale og bokstavtro muslimene. Det betyr selvsagt ikke at de er potensielle terrorister. Man kan være svært konservativ og bokstavtro på egne vegne uten å ønske å bruke vold for å presse sitt verdenssyn på andre.

Hør podcast med Usman Rana om norsk islam:

Men de representerer et kvinnesyn og et menneskesyn som er langt fra de verdiene det norske samfunnet hviler på. Det må de selvsagt også få lov til. Det er ytringsfrihet, religionsfrihet og tankefrihet i Norge. Men vi er ikke et samfunn uten grenser. Spørsmålet om nikab handler ikke om religionsfrihet. Det handler om å bevare et fritt og åpent samfunn.

Ytterst få

De tildekkede kvinnene ønsker tilsynelatende ikke å ta del i dette samfunnet. De ser verden i "dem" og "oss". For dem er jeg en fremmed - som de er det for meg. Og for de aller fleste andre nordmenn, uavhengig av religion og bakgrunn.

For vi må huske at de ytterst få kvinnene som går med nikab, er en bitteliten minoritet blant muslimer. Også blant muslimske nordmenn vekker nikaben ubehag. Men mange av dem advarer mot forbud - fordi de er redde for at det kan gi de ekstreme islamistene større rom for å skape splid, og rekruttere flere ungdommer til sin mørke ideologi.

Jeg forstår hva de mener. Men noen ting må ligge fast. I vårt samfunn viser vi ansikt. Sånn er det.

Få VGs kommentarer først. Følg oss på Facebook: VG Meninger

Her kan du lese mer om