Kommentar

Ingen skulket skolen før

Av Astrid Meland

Derfor må vi få tilbake strenge-læreren.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Skoleelever som egentlig ikke er særlig syke, renner ned legekontorene for å få attest på at de kan bli hjemme.

Det er den nye fraværsgrensen som irriterer. Elever som er mye borte risikerer å miste karakteren. Nå hytter elevene med nevene, og foreldrene står bak og støtter opp albuen deres.

Les også: Det blir nasjonal fraværsgrense

Tilbake til lektor Tørdal

Men de er ikke synd på dem. Alle vil dem bare godt. Regelen er til for elevene. Lærerne har bedt om den. Og det absolutt alle ønsker, er at elevene får karakterer og fullfører.

Men for å få flere gjennom skolen, trenger vi politikk som gir lærerne litt av pondusen tilbake.

Også firerkravet for lærerstudenter er bra. Å gi lærerne mer selvråderett og status, er det skolepolitikken bør handle om fremover.

Les også: Høyre sa ja til fraværs-løsning Ap pekte på

Bare toppen av isfjellet

Fraværsregelen er bare et skritt på veien. Den trenger vi for å motvirke skulk. Nå er rett nok ungdommene mye bedre enn før. Men elevene skulker altfor mye.

Ingen skulket på min videregående skole for et par tiår siden. Eller, det var det sikkert noen som gjorde, men da fant de opp andre forklaringer. Det var ikke sosialt akseptert å skulke. Ikke bare sa foreldrene og lærerne nei til skulk. Også medelevene så ned på elever som skulket.

Så heldige elever er, som får gå på en slik skole. Det er slikt vi må ta vare på. Selv om elever garantert skulket i gamle dager også, for all del. Poenget er at det er mer tillatt å skulke nå. Dette er en bivirkning av at mang slags oppførsel er blitt mer sosialt akseptert i samfunnet vårt.

Det er for det meste bra, for eksempel er den sosiale fordømmelsen av homofili nesten borte. Det er også bra at folk flest ikke blander seg i at du får barn utenfor ekteskap eller velger å ha lilla hår.

Men ulempen med liberaliseringen, er at folk heller ikke fordømmer det de bør se ned på, som skulking.

Vi trenger altså strengere regler fordi den sosiale kontrollen er blitt mindre.

Les også: Elever fire uker borte i tillegg til ferien

En bombe under velferdsstaten

Og de som protesterer, er antagelig de flinkeste elevene. Foreldrene som støtter dem, har lite å bekymre seg for. Det er ikke deres unger som faller utenfor. De flinkeste elevene tåler både skulking og dårlige lærere.

Men de andre elevene gjør ikke det. 15 000 elever faller ut av videregående hvert år. Faren for å bli ufør før du er 25 år er 30 ganger høyere for en som ikke fullfører videregående.

At en av fire dumper, koster oss 15 milliarder i året. Det er enorm sløsing. Ansvaret må politikerne dele. Dette har fått pågå både under borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer.

Det blir bare verre

Milliardtapet er alvorlig for velferdsstaten. Og for hver enkelt som faller ut, kan omkostningene bli alvorlige.

For hva skal alle som ikke klarer videregående gjøre når de blir voksne? For 50 år siden var storparten av jobbene i Norge for folk uten utdannelse (70 prosent). I dag er det bare 10 prosent av jobbene som går til ufaglærte. Og det blir stadig færre.

I varehandelen jobber det nå 350 000 nordmenn, i transport er det like mange. Kassadamene er på vei ut, butikkene kan forsvinne, de selvkjørende bilene tar over kjøringen. Her er det i dag mange jobber for ufaglærte, som vil forsvinne.

Les også: Elever streiket og demonstrerte mot fraværsgrensen

En solidarisk regel

Dette trenger selvsagt ikke de ressurssterke elevene og deres foreldre å tenke på. 90 prosent av elevene som har foreldre med høyere utdannelse, klarer videregående utmerket.

Men er du sønn av foreldre uten utdannelse, er det bare en tredels sjanse for at du i det hele tatt fullfører videregående.

Heller enn å protestere, bør foreldre og elever støtte solidarisk opp om tiltak som gir læreren mulighet til å bestemme mer. Det er mulig fraværsregelen trenger enkelte justeringer. Men den bør ikke skrotes. Læreren trenger metoder for å disiplinere klassen gjennom hele året.

For elvene kan ikke velge hva slags kjønn de er født med, hva slags utdanning foreldrene deres (ikke) har eller hvor de bor. Å gi dem best mulig utdannelse, fjerner noe av klasseskillene.

Les også: Legeforeningen vil endre de nye fraværsreglene

Lærer uten midler

Noe som heter sluttvurdering i skolen pålegger lærerne å vurdere eleven ut fra hvor god han er når eleven slutter. Det betyr at læreren kan bli nødt å gi karakter selv til elever som har skulket alle prøvene i året som har gått, latt være å levere inn stilene og spekulert i fravær. Om det likevel går bra for eleven på prøvene i juli, så skal det være grunnlaget for å sette karakter.

Dette raserer respekten for læreren og skolen. Det skjer til og med at elevene stiller med advokat om de er misfornøyd. Foreldre betaler. Det bør ikke være mulig å klage på karakteren når eleven er så mye borte. Her kunne vi trengt enda hardere lut enn en den nye fraværsregelen.

Les også: Kjøreskoler: Ungdommer avbestiller kjøretimer etter nye fraværsregler

Reformiver som gikk for langt

For strengere regler er en vei bort fra at elevene kan gjøre alt for mye som de vil selv. Det trengs fordi reformene gikk litt for langt. Nå har rett nok mye av liberaliseringen av norsk skole vært nødvendig. Ingen vil tilbake til spanskrør, skammekrok, diktatoriske lærere og bibelvers på rams.

Men antagelig trenger vi en liten motreaksjon. Ansvar for egen læring høres fint ut, men det var en tabbe. Når folk får bestemme selv, velger de selvsagt å drive med det de allerede er best i. Da kan det bli lite matte på mange.

Og det er ikke fordi vi vil ungene våre vondt. De er det mest verdifulle vi har. Nettopp derfor kan de ikke bestemme alt selv. Det er når læreren er sjef elevene lærer mest.

Få kommentarstoffet først: Følg VG Meninger på Facebook

Les også

  1. Om å skulke med stil

    Foreldre har begynt å protestere mot at ungene deres må møte opp på skolen.
  2. Byggfag-krisen krever styring

    Vi må finne løsninger som gjør det mulig å kombinere et felleseuropeisk arbeidsmarked med den norske modellen.
  3. Elevene har godt av regler mot skulk

    Regjeringens forslag om en nasjonal fraværsgrense i videregående skole krasjlandet i Stortinget på onsdag.

Mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Torbjørn Røe Isaksen
  3. Oppvekst
  4. Barn og unge
  5. Solberg-regjeringen
  6. Skolestart

Flere artikler

  1. Om å skulke med stil

  2. Ikke rør fraværsgrensen

  3. Full forvirring om fraværsregler: Skolen ville ha bevis for at Vår (18) var i begravelse

  4. Sogn og Fjordane lar elevene ta kjøreopplæring i skoletiden

  5. Fraværsgrensa bør på plass igjen fra høsten av!

Fra andre aviser

  1. Fraværsgrensen gir rom for skjønn | Magnus Thue

    Aftenposten
  2. Korttidsvinning er langtidstap

    Bergens Tidende
  3. Rektor sender syke elever hjem - uten fravær

    Bergens Tidende
  4. Demonstrerte mot fraværsgrensa: – Jeg føler at man blir syke av fraværsgrensa

    Fædrelandsvennen
  5. Rektor sender syke elever hjem - uten fravær

    Fædrelandsvennen
  6. Jeg forstår ikke problemet med fraværsgrensen | Nina Joakimsen

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder