NOK, NÅ!: Mulla Krekar påberoper seg rettigheter og beskyttelse av rettsstaten han ellers forakter, og som han angivelig har planlagt å bekjempe med terror, ifølge italiensk politi. Nå vil italienske myndigheter snakke nærmere med Krekar i Italia. Det bør de få lov til. Foto: Frode Hansen , VG

Kommentar

Kommentar: Farvel, Krekar!

Når Italia vil ha mulla Krekar utlevert fra Norge, er det fristende å si: Benytt sjansen!

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Hadde det bare vært så enkelt.

Men Krekar-saken handler ikke om forfeilet rødgrønn asylpolitikk eller idiotisk snillisme, som Fremskrittspartiet konstant har hevdet i opposisjon.

Nå som Frp befinner seg i posisjon, og storparten av partiets tillitsvalgte har avfunnet seg med at det å ha regjeringsansvar også innebærer å etterleve omforente lover og regler, har både Siv Jensen og justisminister Anders Anundsen innsett at det var lettere sagt enn gjort å få sendt mullaen ut av Norge.

Den italienske utleveringsbegjæringen åpner imidlertid et nytt vindu. Herfra kan man se mange veier som fører til Rom.

Formaljuss

De stadige juridiske omkampene, hvor staten Norge ikke en gang har klart å få medhold i eget rettssystem hvor Krekar skal plasseres, er talende. Dette er blind formaljuss.

Så fundamentalt uenige vi enn måtte være i mulla Krekars forkvaklede tankegods, og så uendelig sterkt vi ønsker ham plassert på første fly til hjemlandet han hevder å ha flyktet fra, så har han et individuelt rettsvern innenfor vårt system.

Les også VGs lederartikkel: «Krekar på rett plass»

Det dypt ironiske er selvfølgelig at det er et system mulla Krekar fordømmer, og angivelig skal ha hatt planer om å styrte med vold. Opplysninger som kan tyde på at han har vært i ledtog med IS og selvmordsbombere som skal ha hatt norske politikere og diplomater som terrormål, er mildt sagt horrible.

At han så påberoper seg rettigheter som vår juridiske orden kan gi ham når han samtidig forakter de humane verdier og vår sekulære rettstradisjon som beskytter ham, er en utfordring.

Rettferdig rettergang

Men det er også det som skiller Krekars ekstreme holdninger fra de prinsipper som holder et sivilisert samfunn oppe. Vi tilbyr ham en rettferdig rettergang, der han får nøyaktig den samme behandling som alle andre. Hans ord og gjerninger vurderes av jurister og dommere som utelukkende forholder seg til lovens bokstav, ikke politisk opportunisme.

I vår behandling av mulla Krekar er det avgjørende at vi holder oss innenfor norsk lov, og opptrer i tråd med internasjonale menneskerettigheter. Ikke av hensyn til Krekar, men til oss selv. Dersom ekstremister får oss til å gå på akkord med våre egne prinsipper, svikter vi de verdiene vårt samfunn hviler på. Da vinner ekstremisten.

Mulla Krekar har fått – og får – sin sak belyst, gjennomgått og pådømt som enhver sivil borger. Han får den etterprøvd i ankeinstitusjonene, og til sist faller det en rettskraftig dom som mulla Krekar – og alle vi andre – må forholde oss til.

Hvis tingretten i morgen kommer frem til at vilkårene for utlevering er til stede i den italienske begjæringen, blir den vel anket på stedet av mullaens utrettelige forsvarer Brynjar Meling. Det er Krekars privilegium.

Lov og rett i Italia

Men Italia er så til de grader en rettsstat at en sak i snitt kan gå for allehånde ankeinstanser i elleve år før en dom er rettskraftig. Det kan umulig være i strid med folkeretten å sette mulla Krekar på et fly til Roma. Her vil han også få en rettferdig behandling.

Antakelig kan det finne sted en hastebehandling i neste instans, som er lagmannsretten. Dersom også denne går i Italias favør, kan Meling like gjerne bytte ut Twitter-lenken til Jan Eggums sang «På'an igjen», som han la ut torsdag morgen, med Italias Grand Prix-bidrag fra 1962: Claudio Villas «Addio, addio!» – Adjø, adjø!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder