Foto: Roar Hagen VG

Kommentar

Om å skulke med stil

Foreldre har begynt å protestere mot at ungene deres må møte opp på skolen.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Elever i videregående kan være borte til sammen 19 hele dager hvert år uten dokumentasjon. Det burde være nok for de aller fleste.

Likevel protesterer elever, foreldre, medier, leger og kjøreskolelærere mot den nye fraværsgrensen i videregående.

På Facebook forteller foreldre at de tar seg fri fra jobben for å følge ungene til lege for å få attest. De klager over at de svakeste elevene lider, samt unødig byråkrati og lav tillit til ungene.

Få kommentarstoffet først: Følg VG Meninger påFacebook

Ikke noe nytt

De voksne må ha glemt hvor mye de skulket selv. Men den gangen de skulket, var konsekvensene vilkårlige, avhengig hvor de gikk på skole.

Et skoleår er forresten bare 190 dager. Og tilliten til de unge raseres neppe, for vi har alltid hatt fraværsregler. Mange skoler har også hatt en maksgrense.

Men nå er regelen den samme over hele landet. Og den sier at fravær over 10 prosent i et fag, må dokumenteres, ellers står karakteren i fare.

Finner de særeste eksemplene

Elever er forståelig nok imot all innsnevring i friheten. De frykter å miste karakteren, men selv i de minste fagene, som går over vel 70 skoletimer i året, kan de være borte i sju timer, helt uten grunn. Etter det kan de fortsette å være borte, med legeattest.

Media på sin side, har lett opp de særeste tilfelle for å vise hvor problematisk dette er. Selv om vi bare er i september, finnes det alt noen elever som har fått varselbrev.

En tanke kan jo være at en grense er bra, særlig for disse. Men det er kjøreskolelærere som ikke vil jobbe kveld, foreldre som ikke vil til legen og fastleger som ikke vil ha kø på kontoret, som ser ut til å være problemet.

Hva med alle de elevene som trenger en klar regel?

Aldri vært fritt frem

Politikerne selv sliter jo som kjent med fraværet, og innføringen av den nye regelen var preget av politisk taktikkeri. Både Arbeiderpartiet og Høyre ønsket seg fraværsgrense, bare ikke når motparten kom med forslaget.

Men bakgrunnen var god. Et stort flertall av lærerne har ønsket seg dette, lenge. For mens noen skoler har fulgt klare regler, var andre elever prisgitt læreren og trynefaktoren.

Les også: Høyre bruker tekst fra Giske-bok i nytt forslag om fraværsgrense

Trenger tydelige krav

Tilliten kan ikke være grenseløs. For når læreren ikke fører fravær, oppleves det av elevene som en oppfordring til skulk. Slik er det også om elevene får beskjed om at læreren bare underviser for dem som er interessert. Elever som får klare forventinger, tas på alvor og føler seg sett, dukker derimot opp på skolen.

Halvparten av elevene skulker. I en NTNU-undersøkelse hvor 6000 elever ble spurt, svarte over halvparten at de hadde skulket de siste tre månedene. Rundt 20 prosent av dem igjen fortalte at de hadde skulket mer enn fem dager i samme periode.

I tillegg til skulk, sykdom og det forskerne kaller skolevegring, kommer fraværet i stort monn av små plager, som litt vondt i hodet eller magen.

Les også: Høyt fravær blant elevene

Uheldig for noen

Men som Utdanningsdirektoratet påpekte da de la forslaget ut på høring, kan noen elever komme dårligere ut med den nye regelen.

Det kan skje fordi elever begynner med spekulasjon i fravær, slik enkelte voksne gjør i arbeidslivet. De velger å «bruke opp alle egenmeldingsdagene», selv om de ikke er syke.

For de mindre utspekulerte, kan fraværsgrensen bli et problem for de med lav motivasjon. Kravet kan gjøre det lettere å droppe alt. Mindre skulk for noen elever, kan altså presse andre elever ut.

Men best for flest

Disse elevene trenger tilpassede opplegg. For øvrig unntas elever med kroniske sykdommer, psykiske plager eller politisk engasjement fra fraværsregelen.

Men de høylydte protestene kommer neppe fra disse gruppene. Elever som har foreldre som tar seg fri fra jobben for å følge voksne barn til legen, de klarer seg nok. For det er verken foreldrene, legene eller kjøreskolelærerne den nye regelen er til for. Den er til det beste for elevene.

For de flinkeste elevene - ungdom som sjelden vil ha annet enn logistiske utfordringer med den nye regelen - får trøsten være at det ekstra papirarbeidet kan lønne seg, også for dem. Elever forteller allerede om at lærerne slipper å bruke tid på å repetere stoff for dem som ikke var der forrige gang. Timene blir mer effektive.

For de elevene som kommer til å skulke mindre, betyr det en mye større sjanse for å fullføre videregående. Det igjen betyr enormt mye for hva de kan bli som voksne. Og for Norges nasjonalbudsjett.

En frisk høst

Selvsagt kan det bli behov for å justere regelen. Men antakelig går det seg til. Det er ikke så mange elever som har grunn til å plage fastlegen nå. Om de blir syke etter å ha nådd fraværsgrensen, kan de også gå til helsesøster. Men det virker ikke akutt.

Tvert om. Det er kommet meldinger fra flere videregående skoler om mindre fravær denne høsten.

Kanskje er det den milde høstlufta. Kanskje er det mindre virus. Ungene er i alle fall blitt friskere - og det på mystisk vis.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder